Debatt

Hvorfor vurderes samferdselsinvesteringer som ulønnsomme? | Per Sandberg

  • Per Sandberg
    Per Sandberg
    Tidligere nestleder, FrP og leder, Stortingets samferdselskomité

Kravene til avkastning og mangel på total samfunnsnytte gjør det nærmest umulig å finne veiprosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme i Norge, mener Per Sandberg. Bildet viser utbyggingen av E18 i Hobøl. Foto: Hans O. Torgersen

«Prognosemakerne» ser ut til å være blinde for at samferdselsprosjekter kan gi utvikling og vekst.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det finnes utallige utredninger og vurderinger av lønnsomheten i samferdselsinvesteringer i Norge. Det meste konkluderes med ulønnsomt. Hvorfor? Jeg vil i all beskjedenhet påstå at «prognosemakerne», Transportøkonomisk institutt (TØI) og Finansdepartementet, har fått definere lønnsomheten for lenge, og på feil premisser.

Kravene til avkastning og mangel på total samfunnsnytte gjør det nærmest umulig å finne veiprosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme i Norge.

Kalkulasjonsrenten bør være lav

Kalkulasjonsrenten er en offentlig fastsatt rente som brukes for å gjøre verdien av fremtidig nytte eller kostnader sammenlignbare med tilsvarende nytte eller kostnader i dag. Kalkulasjonsrenten omtales også som rentekrav, et krav om avkastning fra en investering. Svinesund-broen, som var et spleiselag mellom Norge og Sverige, er et godt eksempel. På norsk side samfunnsøkonomisk ulønnsom, på svensk side samfunnsøkonomisk lønnsom.

Så langt jeg husker, var kalkulasjonsrenten den gang 4 prosent i Sverige og 7 prosent i Norge. Nå er imidlertid kalkulasjonsrenten redusert i Norge, men fortsatt er det momenter som taler imot å finne reell lønnsomhet i Norge.

Norge, med sin beliggenhet, spredte verdiskapning og en lang kyst burde selvfølgelig ha en lav kalkulasjonsrente, helst lavere enn resten av Europa. «Prognosemakerne» ser ut til å være blinde for at samferdselsprosjekter kan gi utvikling og vekst, at infrastruktur skaper næringsutvikling.

Les også

Samferdselsministeren vil kutte i samferdselsprosjekter

«Forurenser» må betale

For å få et samlet løft på samferdsel, jevne ut konkurranseulemper, skape vekst i hele landet og nå målet på hva befolkningen tilsammen netto er villig til å betale for et tiltak, kan man gjøre flere ting:

  • Kalkulasjonsrenten, som er for høy og for unyansert, må reduseres.
  • Den risikofrie delen av kalkulasjonsrenten er for høy og må reduseres.
  • Risikotillegget er for mange veiprosjekter også for høyt.
  • I tillegg bør tidsgevinst, slitasje for bilister, næring, offentlig sektor og transport vektes høyere, og ikke-målbare gevinster som at flere går, sykler eller reiser kollektivt, må vektes ned for å finne reelle samfunnsøkonomiske gevinster.

Bilrelaterte skatter og avgifter må reduseres betydelig og erstattes med at skattene og avgiftene legges på drivstoffet. Kun slik får vi fulgt opp at «forurenser» betaler, og at man betaler for den bruken av infrastrukturen man faktisk benytter. I en slik struktur kan alle bomstasjoner elimineres, i alle fall utenfor de store bysentrene.

Jeg er rimelig sikker på at en eller annen form for trafikkreduserende tiltak vil eksistere i våre store byer i all fremtid, uansett hvem som måtte regjere landet. Hvis man politisk aksepterer dette, kan statlige bidrag reduseres eller fjernes i de store byene, til nytte for infrastruktur mellom de store byene og ikke minst våre «eksportveier». I tillegg kan man åpne for privat eierskap og drift av små og mellomstore samferdselsprosjekter.

Det er å banne i kirka, ja, men det er forenkling, det er effektivt, det er forståelig, og det er rettferdig.


Les mer om

  1. Samferdsel
  2. Transport
  3. Klimautslipp

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 5. juni

  2. POLITIKK
    Publisert:

    Solberg: Over hele landet ønsker folk nye veier

  3. DEBATT
    Publisert:

    Nå må det store jernbaneløftet komme

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kritikken mot samferdselspolitikken rammer primært de rødgrønne

  5. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Lakseskatt er rett og rimelig

  6. POLITIKK
    Publisert:

    Hva er en bypakke? Og hva betyr det «å fjerne nullvekstmålet?» Vi forklarer Frp-kravene.