Debatt

Kort sagt, tirsdag 5. november

  • Debattredaksjonen

Abortdebatten som skyttergravskonflikt. Nav og EØS. Kjentmannsprøve for drosjesjåfører. Roboter i dommerstolen. Biografier om Henrik Ibsen. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Abortdebatten som skyttergravskonflikt

Kjell Magne Bondevik spurte i Aftenposten 21. november 2018, «er det umulig med en saklig abortdebatt?» Dette spørsmålet forsøker jeg å besvare i min masteroppgave, der jeg har intervjuet sentrale politikere og politiske redaktører/kommentatorer i abortdebatten.

De intervjuede debattantene forteller at de ofte argumenterte basert på personlige erfaringer istedenfor fakta, at de sjelden søkte dialog, og at de ønsket å tydeliggjøre uenighet med motparten. De friskmelder ofte eget debattbidrag, men påstår at andre oppførte seg dårlig. Man hevder selv å ha holdt en saklig tone, men beskylder andre for uinformert, usaklig og usivilisert argumentasjon. Andre anklages for å drive med falskt spill og for å være mer opptatt av symbolikk enn løsning. Debatten beskrives som polarisert og spisset – en skyttergravskonflikt der man ikke vil høre på hverandre.

Debattantene nevner flere grunner til et usaklig og polarisert debattklima, som at temaet vekker sterke følelser, er personlig og representerer uforenlige syn på kvinnens og fosterets rettigheter. De foreslår heldigvis også tiltak som kan gjøre debatten sakligere, som at abort bør debatteres rolig og faktabasert, uten at det blir en tofrontskrig. I tillegg er det stort sett enighet om at abortspørsmålet må holdes utenfor politiske spill.

Kanskje er det enklere sagt enn gjort, men en saklig abortdebatt krever at debattantene er like kritiske til egen argumentasjon som de er til andres. Bidrar man selv til å overdrive, avspore, polarisere og muligens desinformere? Hører man på andres argumenter, eller fokuserer man på å poengtere skillelinjer?

Det blir påpekt at abort er det eneste området der politikerne direkte bestemmer over liv og død, og at abortdebatten derfor fortjener verdighet. Heldigvis sitter debattantene selv med nøkkelen til å skape slik verdighet.

Christian August Stang, MSc Politisk Kommunikasjon og MSc Business Administration


EØS-retten hindrer ikke oppfølging

Aftenposten er på lederplass bekymret for at EØS-retten hindrer oppfølging av sykmeldte. Bekymringen er heldigvis ubegrunnet. Norge har full adgang til å kreve at personer som mottar ytelser kommer til legetimer og møter opp avtaler med NAV.

Men oppfølging kan ta tid. Nav og helsevesen, hardt presset på tid og ressurser, kan ikke alltid gi enkeltpersoner tilpasset bistand raskt. Venteperioder kan være tunge. Mens man venter på prøvesvar eller på neste kurs, kan man reise fra Oslo til Tromsø for å tilbringe tid med familien. Navs praksis har ikke gitt samme mulighet hvis man i stedet vil dra på familiebesøk til Alicante. EØS krever at selve kryssingen av landegrenser ikke skal bety at reisen behandles annerledes.

Løsningen på Aftenpostens problem ligger altså ikke i reforhandling av EØS-reglene, men i det Brochmann-utvalget skrev allerede i 2011: I stedet for bare å fokusere på pengeytelsene, må man se på tjenestene. Tettere og raskere oppfølging kan gi mindre ventetid. Har man meningsfull oppfølging å tilby, kan man stanse ytelsene til personer som ikke følger opp – enten de har reist til Tromsø eller Alicante.

Ingunn Ikdahl, professor, Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo


Ap vil ha en seriøs drosjenæring

Myndighetene vil ikke lenger kreve kjentmannsprøve for å kjøre drosje i Oslo og Akershus. Konsekvensen er at hvem som helst innen EØS kan komme hit og omgående sette seg bak rattet for å kjøre drosje. Ap er skeptisk til å redusere de yrkesfaglige kravene til sjåfører.

Regjeringen ødelegger drosjenæringen systematisk, noe som rammer mange arbeidstagere. Mange seriøse drosjeeiere som er knyttet til drosjesentraler, kommer trolig likevel til å videreføre kravet om kjentmannsprøve når de ansetter sjåfører.

Ap vil ha en drosjenæring der det er ordnede forhold, der kundene kan kjenne seg trygge og der sjåførene kan leve av jobben sin. Vi vil også ha en trygg pasienttransport og godt drosjetilbud også i distriktene. Derfor går vi imot regjeringens frislipp i drosjepolitikken.

Regjeringen setter døren på vidt gap for selskaper som Uber, Lyft og Cabify. En svartere og mer ukontrollert bransje gir ikke et bedre og billigere drosjetilbud til publikum, men dårligere og dyrere. Og et dårligere arbeidsliv.

Øystein Langholm Hansen, Stortingets transportkomité (Ap)


Vil vi ha robotlate dommere?

I Aftenposten 27. oktober skriver Camilla AC Tepfers og Håkon Haugli tankevekkende, men i en teknologioptimistisk tone om muligheten for hjelp og beslutningsstøtte fra rettsroboter. Vi som forsker på denne teknologien, vet godt at det er grenser for hvor gode disse robotene kan bli, men at det samtidig er mange enklere oppgaver som så sårt kunne trenge litt god, nesten gammeldags digitalisering. La oss for nå anta at rettsrobotene blir gode nok (hva nå det skulle bety). Et spørsmål Tepfers og Haugli vier for liten oppmerksomhet, er da dette: Hvordan unngår vi at dommerne lener seg for mye på sine digitale assistenter?

Anders Løland, assisterende forskningssjef, Norsk Regnesentral


Ibsen-bok er forsket frem og skrevet av meg alene

I Aftenposten 2. november anmelder Henning Howlid Wærp Sverre Mørkhagens nye Ibsen-biografi og sender noen vennlige ord i retning av min egen biografi Henrik Ibsen. Mennesket og masken (2010). Selv ser jeg det som såre naturlig at det kommer nye biografier om Norges største forfatter gjennom tidene, og ser frem til å lese Mørkhagens bok.

Imidlertid må jeg få lov til å korrigere Wærp på ett punkt. Han skriver at jeg i arbeidet med min biografi «hadde en stab av fagpersoner til å hjelpe seg, men det hele er ført i hans penn». Dette er ikke riktig. Som alle fornuftige biografer hadde jeg en bokkomité bestående av en håndfull ressurspersoner som leste og kommenterte kapittelutkast underveis, men Henrik Ibsen. Mennesket og maske er altså forsket frem og skrevet av meg alene. Alle hjelpere er selvsagt kreditert i boken.

Ivo de Figueiredo, forfatter og historiker


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Abort
  3. Debatt
  4. Rettigheter
  5. EØS
  6. Henrik Ibsen
  7. Roboter

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 10. juli

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 9. juli

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 8. juli

  4. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 4. juli

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 26. juni

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 27. juni