Sjefredaktør Trine Eilertsen sier i et intervju med egen avis 20. januar at hun ikke kjenner seg igjen i Eva Jolys kritikk av mediene i deres mangel på forsvar for Julian Assange. «Vi har dekket saken hele tiden, med ulik intensitet, som i alle saker. Det er ikke riktig at saken er glemt, sier hun.»
Eilertsen underslår dermed Aftenpostens historiske forhold til Assange. Hun burde heller stå opp for mannen som gjennom Wikileaks fremskaffet materiale om krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan som Aftenposten brukte.
Ifølge Eilertsen driver de ikke med kampanjer. Men Aftenposten kan vel være tydelige på kommentarplass?
Utydelige kommentarer
Aftenpostens redaktører og kommentatorer har kommet med flere utydelige kommentarer om Assange det siste året. Tidligere sjefredaktør Espen Egil Hansen hevdet for eksempel i Aftenposten 25. mai i fjor at Assanges arbeidsmetode i samarbeidet med Chelsea Manning var «høyst tvilsom både etisk og juridisk».
Harald Stanghelle går enda lenger i et innlegg i Aftenposten 14. mai 2019 og kaller Assange «Helten som ble demokratiets fiende».
Assanges rettssikkerhet
Både påstanden om hacking og at Assange skal ha gått «russernes ærend», slik Stanghelle påstår, ble belyst i en distriktsdomstol i New York sommeren 2019.
Dommeren fastslo at det er bevist at Russland sto bak tyveri av dokumenter, men at det ikke finnes bevis for at Assange og Wikileaks har noe med det å gjøre. Dommen understreker at det ikke er forbudt å publisere materiale som andre har skaffet til veie på ulovlig vis.
Eva Jolys kronikk i Aftenposten er en oppfordring til oss alle om å bruke vårt moralske og etiske kompass og se på de prinsipielle og humanitære sidene av saken. I tillegg er det også spørsmål om Assanges rettssikkerhet i en sårbar situasjon.
Bør ikke dette også vektlegges i større grad av Aftenposten? Han er mannen som skaffet til veie innhold som avisen vant en pris for å ha formidlet. Det er dette han nå står tiltalt for.