Debatt

Kort sagt, onsdag 29. januar

  • Debattredaksjonen

Løslatelse fra fengsel. Boligløsninger for eldre. Matintoleransetester. Data fra bomringen. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Upresist om løslatelse

Tre medarbeidere ved Frelsesarmeens rusomsorg Elevator skriver i Aftenposten 23. januar om løslatelse fra fengsel. Teksten gir et upresist bilde av løslatelse fra kriminalomsorgen.

Av innlegget fremgår at flere åpne fengsler ble stengt i fjor, men ikke hvorfor. Grunnen er at behovet for slike fengsler er mindre enn før, fordi stadig flere dommer gjennomføres i samfunnet og ikke i fengsel. Det skjer ved at flere gjennomfører hele fengselsstraffen med elektronisk kontroll («fotlenke») eller i bøtetjeneste. Bøtetjenesteordningen ble landsdekkende i fjor, og her gjennomfører nå ca. 100 personer straff. Alle disse straffene ville før blitt gjennomført i åpne fengsler.

Kriminalomsorgen arbeider for at det så langt som mulig skal være progresjon i soningen og for at domfelte i minst mulig grad skal løslates direkte fra lukket fengsel. Heldigvis skjer det stadig sjeldnere, da andelen som løslates fra åpne fengselsavdelinger, overgangsboliger eller med elektronisk kontroll øker.

Domfelte er ingen homogen gruppe, og for noen av dem er det svært krevende å få til en straffegjennomføring som går fra lukket til åpent fengsel og videre ut i samfunnet. Selv om det alltid er rom for forbedringer, er det viktig å peke på at våre ansatte, samarbeidspartnere og frivillige gjør en stor innsats innenfor de rammer de har.

Lise Sannerud, direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet


Hjelp til hjelperne – boliger med nogo attåt

Knut Olav Åmås etterlyser i Aftenposten 25. januar hjelp til hjelperne og bedre samhandling mellom offentlig omsorg, pårørende og de frivillige. Det handler blant annet om å sørge for gode møtesteder i boligområder og lokalsamfunn.

Det finnes boligløsninger som kan avlaste hjelperne og gi hjelp til selvhjelp både for unge og eldre. Det er boligprosjekter med private fullverdige boliger med nogo attåt - felleslokaler for samvær, trening og andre felles aktiviteter. Beboerne forteller at de er mer fysisk og sosialt aktive. Det viktigste er at de opplever større trygghet i hverdagen. Det er avgjørende for å nå målet om at flest mulig eldre skal kunne bo hjemme. Det betyr også økt trygghet og avlastning for de pårørende.

Fellesskapet er basert på frivillighet, man bidrar med det man vil og kan – men uten å være hjemmehjelp for hverandre. Mange eldre etterspør slike boligløsninger, men det finnes få tilbud på boligmarkedet. Jeg etterlyser utbyggere som tilbyr boliger med nogo attåt og tiltak fra offentlige myndigheter som letter etableringen av slike boligprosjekter - for eksempel med egnede tomter slik man har gjort i Danmark og andre land internasjonalt.

Lene Schmidt, cand.polit./sivilarkitekt MNAL


Feil om matintoleransetester

Bergens Tidende (BT) og Aftenposten publiserte nylig en artikkel om matintoleransetester. Overskriften er «Eksperter kaller matintoleransetester for svindel. Ina (26) fikk påvist intoleranse hun ikke hadde».

Det er påfallende og skuffende at ekspertene, basert på en (1) pasients erfaring, kaller dette for svindel og at det ikke ligger noe vitenskap bak! Det er direkte feil, usaklig og uvitenskapelig argumentasjon. BT fikk mulighet til å intervjue en pasient med et helt annet utfall enn Inas og også til å intervjue andre medisinske eksperter med lang erfaring med slike tester i sin praksis, uten at BT benyttet seg av denne muligheten. En ny studie (under publikasjon) sammenligner effekten av diettbehandling av irritabel tarm syndrom-pasienter med tre ulike metoder, hvorav eliminasjonsdiett basert på IgG-tester (såkalte matintoleransetester) er en av de tre. Det skal bli interessant å lese resultatene og konklusjonen fra denne studien.

Tilbakemeldingene fra leger, kostholdsveiledere og pasienter som benytter slike tester, er svært positive. Slike tilbakemeldinger burde heller vekke nysgjerrighet i fagmiljøene.

Dag Tveiten, bioingeniør, Lab1, Erik Hexeberg, lege, dr.med., spes. indremedisin, Sofie Hexeberg, lege, dr.med., Dr. Hexebergs klinikk


Data fra bomringen må gjøres tilgjengelig for forskning

«Få fakta på bordet før dere konkluderer», er oppfordringen fra Venstres Hallstein Bjercke kunne vi lese i Aftenposten for litt siden. Som forskningsinstitutt applauderer vi en så åpen innstilling og oppfordrer Statens vegvesen til å dele data fra bomringen til forskningen.

1. oktober 2017 endret Oslo radikalt takststrukturen i bomringene i Oslo. Blant annet ble det differensiering basert på kjøretøyenes drivstofftype og ulike priser i og utenom rushtiden. 1. juni 2019 ble det igjen omfattende endringer med flere bomsnitt.

Kunnskap om hvilke effekter slike endringer gir, er nyttig både for fagfolk og politikere. Det er gjort svært få studier av endringene i takstene i bomringene i Oslo. Dette skyldes blant annet at det pr. dags dato ikke er mulig for forskere å få tilgang til data fra Fjellinjen for bompasseringer i Oslo. For å øke kunnskapen om hva som skjer og være forberedt på hva som kan skje, trengs det forskning. Og god forskning er avhengig av gode data. Data er det nye gullet, sies det ofte.

Samferdselsdepartementet er naturligvis klar over dette og presenterte en strategi i 2018 – Strategi for tilgjengeliggjøring av offentlige data. Der skriver de: «Formålet med denne strategien er å understøtte økt bruk av åpne offentlige data fra samferdselssektoren. For å oppnå dette må de offentlige dataene fra statlige virksomheter i sektoren i større grad være tilgjengelige og tilrettelagt for videre bruk».

TØI fikk i 2016 midler fra Norges forskningsråd for å studere effekten av endringer i bomringen. Dataene har imidlertid vært utfordrende å få tak. Instituttet jobbet for å få tilgang til anonymiserte data for bompasseringer, uten å lykkes. Vi vil oppfordre transportetatene til å dele data slik at fakta kan komme på bordet. Dette vil bidra til bedre innsikt om noen av de meste omfattende og mest debatterte omleggingene av bomringene i Oslo.

Gunnar Lindberg, direktør, Transportøkonomisk institutt

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Rusomsorg
  3. Fengselsvesenet
  4. Boligmarkedet
  5. Eldreomsorg
  6. Eldre
  7. Knut Olav Åmås

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 2. desember

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 2. desember

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 1. desember

  4. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 28. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 27. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 26. november