Oslo må bruke handlingsrommet

  • Grete Faremo (ap)
«Ta i bruk handlingsrommet, Røsland», skriver justisminister Grete Faremo i sin kommentar om Oslo byråds håndtering av tiggere.

Politiske forhold ligger bak Oslos byrådsleders motvilje mot å løse problemet, skriver justisminister Grete Faremo (Ap).

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Regjeringen har lagt frem en tiltakspakke som gjør det mulig for kommunene å regulere tigging, blant annet ved å innføre tiggefrie soner— og tider. I Oslo kan for eksempel Karl Johan gjøres til en tiggefri sone. Tiggere kan også pålegges å melde seg hos politiet.

Virkemidlene er lagt på bordet. Kommunene og politiet har fått et langt større handlingsrom når de skal håndtere utfordringene som tiggingen bringer med seg. Men de må benytte seg av det.

Tiggeforbud mest krevende

Oslo er i en særstilling, som Norges største by. Her er det er flest tiggere og her er det flest ordensproblemer som følge av tiggingen. Allikevel holder byrådsleder Stian Berger Røsland (H) fast ved at totalforbud er det eneste som virker. Han hevder at "politiet vil få en umulig oppgave" med å håndheve tiggefrie soner og tider. Men det er selvsagt langt mer krevende å håndheve Røslands totalforbud.

Skal et forbud ha signaleffekt, må man straffeforfølge konsekvent. Alle tiggere må få oppleve følgene av et forbud. Ellers vil det bare virke i en uke eller to. Et forbud vil i praksis si at politiet ikke kan bortvise en tigger fra gaten – fordi det ikke finnes noen steder å bortvise vedkommende til. I stedet må politiet sette inn store ressurser på å innbringe tiggere, utstede forelegg, gjennomføre avhør, innkreve bøter (som sannsynligvis ikke blir betalt) – og så videre. Vi vil få et politi som bruker altfor mye mannskap og ressurser på å jage tiggere, fremfor å bekjempe kriminalitet.

Uforståelig

Med Regjeringens forslag kan kommunene forby tigging til visse tider og på visse steder. Da blir det viktigste virkemiddelet for politiet å bortvise tiggere fra tiggefrie soner. Det er uforståelig for meg at dette skal være umulig.

Det er nok ikke sakens realiteter som er årsaken til Røslands steile holdning. For det første er Regjeringens løsning tilnærmet identisk med hva Høyre ønsket for mindre enn ett år siden, før valgvinden begynte å blåse.

Les også

Norge er det forjettede land

For det andre sitter Høyre i byråd med Venstre og KrF i Oslo – to partier som ikke ønsker tiggeforbud. Røsland klarer ikke å gjennomføre det han selv ønsker i eget byråd. Derfor velter han hele tiggeproblematikken over på Regjeringen.Når han ikke lykkes med det, nekter han å gjøre noe som helst for å møte utfordringene. Han tar ikke engang tak i forsøpling og tilgrising av grøntområder i Oslo. Vil Røsland la Botanisk hage bli en campingplass for tilreisende tiggere, simpelthen fordi han ikke får sin politiske vilje?

Lokalt handlingsrom

Røsland liker å vise til at han har oslopolitiet med seg i sitt ønske om et forbud. Oslopolitiet har først og fremst vært bekymret for at en meldeplikt for tiggere ville kreve for mye ressurser av dem. Men Oslo kan godt innføre tiggefrie soner og tider, uten å innføre meldeplikt. Det lokale handlingsrommet er stort.

Høyres byrådsleder i Bergen, Monica Mæland, har god erfaring med at meldeplikt bedrer tiggesituasjonen. Og i Bodø foreslo Høyre sogar meldeplikt selv, med støtte fra FrP. Ressursene som brukes på å administrere meldeplikten, gir resultater.

Les også

Vil ikke ha Regjeringens hjelpetiltak for romfolket

Sommeren nærmer seg. Vi må vente at flere av Europas fattige vil komme til Norge for å tigge. Og vi må håndtere utfordringene som skapes av deres ankomst.Ta i bruk handlingsrommet, Røsland.