Debatt

Vær varsom-plakaten trenger klargjøring | Børre Rognlien

  • Børre Rognlien

Er alt såre vel her hjemme, slik at Vær varsom-plakaten ikke trenger noen klargjøringer? Nei, mener Børre Rognlien. Foto: Trygve Indrelid

Pressen må være en motvekt til sosiale medier. Da er det nødvendig med krav til balanse og åpenhet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norske mediers uryddige dekning av #metoo-sakene toppet seg med Bar Vulkan-saken i fjor, der Trond Giske (Ap) skulle tas uavhengig av hva som var fakta. Norsk Presseforbund var selvkritiske nok til å nedsatte et utvalg som skulle se på blant annet pressens bruk av kilder.

Utvalget har kommet med kloke konklusjoner og foreslått konkrete endringer i Vær varsom-plakaten. En klargjøring som virker innlysende nødvendig, er at «personkarakteristikker og udokumenterbare påstander bør ikke kunne fremsettes anonymt».

Oppsiktsvekkende lave ambisjoner

Aftenpostens nyhetsredaktør Tone Strøm-Gundersen kommenterer i en artikkel 18. juni forslagene fra utvalget med følgende konklusjon: «Aftenposten kommer ikke til å støtte dem.» Ifølge Strøm-Gundersen er presseetikken god nok, det trengs bare litt finpussing av praksis.

Hun utdyper hvorfor hun mener at personkarakteristikker og udokumenterbare påstander fortsatt bør kunne fremsettes anonymt. Hun skriver: «For å ta et eksempel. I ledervalg i politikken vil det gi stor verdi om vi kan fortelle leserne hva som står på spill. [Da må vi] samtidig [kunne] si noe om hva de ulike kandidatene representerer. For å få det til vil vi ofte være nødt til å ty til anonyme kilder.»

Dette er et oppsiktsvekkende standpunkt. Hva med å intervjue de aktuelle kandidatene og stille alle viktige spørsmål i full åpenhet? Og på den måten få det dokumenterbart på trykk? Nødvendig å bruke anonyme kilder? Nei, da synker man ned på nivået til de såkalte sosiale mediene. Det kan ikke være Aftenpostens ambisjon.

Balanse er viktig for demokratiet

Ytringsfrihet og tillit til pressen er forutsetninger for et fritt og fungerende demokrati. Er alt såre vel her hjemme, slik at Vær varsom-plakaten ikke trenger noen klargjøringer? Trenger ikke den redaktørstyrte presse i Norge den minste oppdatering?

Den tabloidiseringen som store deler av norsk presse har gjennomgått de siste årene, trenger i høy grad å få et kvalitetsmål. Når oppslagene bare tar utgangspunkt i deler av fakta, er det ingen krav til at utdraget av fakta skal være representativt for det saken dreier seg om. Det er ingen krav til at leserne skal sitte igjen med et balansert totalbilde. Det burde Vær varsom-plakaten sette som et klart mål.

Norsk Presseforbund har tatt et betimelig grep, de er opptatt av tilliten til pressen. Den redaktørstyrte pressen må stå opp som en motvekt mot alt forvirrende sludder og vås som flyter på sosiale medier. Det er viktig for demokratiet. Når pressen har så stor frihet til å bestemme sine egne spilleregler, er det viktig at de er i stand til å se sakene fra alle sider.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Journalistikk
  2. Demokrati
  3. Presseetikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Anonyme personkarakteristikker og påstander det er umulig å bevise, bør ikke få komme på trykk

  2. KOMMENTAR

    Presseetikken er god nok, praksis må skjerpes

  3. KRONIKK

    Mediene snakker helst om presseetikk med seg selv. Jeg savner publikums perspektiv.

  4. DEBATT

    Selv om faktasjekk er en annerledes form for journalistikk, er den fremdeles journalistikk

  5. DEBATT

    Vårt Land-redaktør svarer på kritikk om «rå» journalistikk mot Shabana Rehman

  6. KRONIKK

    Hva skal vi med en faktasjekkside som ikke holder seg til nøytral faktasjekking?