Debatt

Norge stengte skolene. Sverige gjorde det ikke. Hvem bør ta disse avgjørelsene? | Dag Rune Olsen

  • Dag Rune Olsen
    Rektor ved Universitetet i Bergen og styreleder for Universitets- og høgskolerådet

I mars ble skolene i Norge stengt for de fleste barn og ungdom. I Sverige var situasjonen annerledes. Foto: Maud Lervik

Det er all grunn til å lytte til ekspertise, men det er politikerne som har legitimitet og kompetanse til å ta beslutninger med store konsekvenser for samfunnet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Var det riktig å stenge skolene?

Mens Sverige valgte å fortsette som normalt, kunngjorde danske og norske regjeringssjefer at skolene skulle stenges av hensyn til koronasmitten. Debatten om hvorfor veivalgene ble så forskjellige har også funnet veien til Sveriges største dagsavis, Dagens Nyheter, som 6. juni stilte spørsmål ved Norges stenging av skoler.

Den frittalende samfunnsdebattanten og psykiateren Sven Róman, skrev på Twitter i en kommentar til debatten i DN at: «Deras motsvarigheter till Folkhälsomyndigheten förordade inte dessa beslut, de fattades av populistiska och okunniga politiker.»

Skille mellom Sverige og Norge

Det er riktig at i Norge og Danmark var det regjeringene som bestemte at skolene skulle stenges, ikke helsemyndighetene. Det er imidlertid lite populisme å spore i en så krevende beslutning som det er å stenge skoler, og i praksis pålegge foreldre å være hjemmelærere.

Traust opptreden og alvorstyngede formaninger under pressekonferanser kan vanskelig heller rubriseres under politisk populisme.

I Sverige er maktfordelingen mellom embetsverk og politisk ledelse historisk sett annerledes enn i Norge. Statsepidemiologen har derfor også større fullmakter til å fatte vedtak enn tilsvarende myndighet i Norge.

Og ja, både helseminister og statsminister kan uten problemer omtales som «okunniga» i faget smittsomme sykdommer og epidemiologi. Men så er det da heller ikke deres rolle.

Les også

Sverige er vant til å være forbilde. Så ble Skandinavias storebror plutselig stengt ute.

Helhetlige avveiinger og prioriteringer

Politiske beslutninger bør fattes etter råd fra eksperter og med utgangspunkt i forskning. Men politiske beslutninger handler også om å avveie og å prioritere. Det er altså ikke hensynet til smittevern alene som skal styre beslutningen, hverken når det gjelder stengning av skoler eller andre inngripende smittetiltak.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser, sosiale motsetninger og uro, arbeidsløshet og permitteringer, mental helse og utenforskap, tapt læring og innovasjonskraft er noen av svært mange forhold som det er politikkens ansvar å ta hensyn til.

På alle disse områdene enkeltvis finnes det eksperter, fagfolk og forskning som kan rådgi. Men helheten er det bare politikken som har kompetanse til å ivareta, til den oppgaven blir ekspertene de «okunniga».

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Smittevern
  4. Sverige

Koronaviruset

  1. ØKONOMI

    Nordic Choice har sendt ut oppsigelser

  2. NORGE

    Smitten går rett til værs. Dødstallene stiger saktere. Er pandemien blitt mindre dødelig?

  3. NORGE

    Direkteblogg om korona

  4. NORGE

    Regjeringen fikk råd om å gjøre det enklere for hyttefolket. Så endret smitten seg.

  5. VERDEN

    Smitten eksploderer i Europa: - Kontinentet er i ferd med å miste kontrollen

  6. VERDEN

    Rekordmange dør av korona. Nå vil Russland prøve «den svenske modellen».