Kort sagt, mandag 6. juli

Svar på Alstadheims kommentar om abortnemdene. Private bedrifter i eldreomsorgen. Svar til Jaquesson om kjønn. Satirisk tegning av Sveriges statsepidemiolog Anders Tegnell. Dette er dagens kortinnlegg!

Lite prinsipielt om kvinners rettigheter

Ifølge politisk redaktør i Aftenposten, Kjetil B. Alstadheim, 24. juni var det en overdrivelse da Rødt omtalte høyresidens innstramninger av abortloven som et «historisk tilbakeslag». Dette er lite prinsipielt og liberalt. Innskrenkningen innebar nemlig at avgjørelser over kvinners liv og kropp flyttes fra kvinnen selv til abortnemndene. Selv om nemndene så langt ikke har sagt nei til en eneste søknad, er det like fullt en umyndiggjøring av kvinner. Og som Alstadheim skriver selv, var det den første innstrammingen av abortloven på 41 år.

Hvis han hadde satt seg inn i hele Stortingsdebatten, ville han også sett at Rødt stilte spørsmål ved regjeringens formål med lovendringen: Var målet flere avslag og å nekte flere kvinner abort eller var målet å påføre gravide en strafferunde med skyld og skam først. Så langt tyder de praktiske konsekvensene på det siste. Det er også dypt problematisk. Kvinner er selv best i stand til å ta opplyste valg for sine egne liv ut fra situasjonen de er i. Det bør ikke være opp til noen andre.

Seher Aydar, Vararepresentant, Rødts stortingsgruppe

Eldreomsorg er både ansatte og brukere

I sitt innlegg 23. juni bekrefter Mette Nord i Fagforbundet hvorfor eldre står i bakerste rekke når det gjelder å få glede av innovasjon. Det er ikke slik at konkurranseevne og enhver forbedring i en tjeneste automatisk går på bekostning av dårligere arbeidsvilkår for ansatte, heller ikke i eldreomsorgen. Hadde det vært slik, ville ikke innovasjon skjedd noe sted.

Nord skaper også en kunstig motsetning mellom offentlig og privat. Realiteten jo er at alle, uavhengig av eierform, er enige i hennes poenger om at eldreomsorgen trenger hele og faste stillinger, god bemanning og faglig utvikling. Forskjeller i vilkår som Nord nevner, er i nedfelte tariffavtaler som fagforeningene selv er med på å fremforhandle. Slike avtaler reforhandles jevnlig om man er interessert i å finne bedre samarbeidsmodeller og styrke mangfoldet, slik vi etterlyste i vårt innlegg.

Nord viser bekymringsfullt liten interesse for samarbeid, innovasjon og ikke minst de eldre selv. Skal våre eldre få tjenestene de fortjener, trenger vi ledere som evner å tenke på både ansatte og brukere samtidig.  

Ingvild Kristiansen, adm. dir. Stendi og Yngvar Tov Herbjørnssønn, konsernsjef Norlandia Health & Care Group.

Kjønn er ikke så enkelt, Jaquesson

«Kjønn er noe målbart, observerbart, karakteristikkene finnes i hver celle i kroppen», skriver Kari Jaquesson. Hun hevder det ikke finnes noe spekter på kjønn. Den biologiske teorien er enkel: Kvinners kjønnskromosomer er XX, menns er XY. Virkeligheten er imidlertid mer komplisert. Fortell oss gjerne, Jaquesson: Hvilket kjønn har for eksempel en mann med to X-kromosomer?

Enkelte fødes med to X-kromosomer, men får med en liten bit av Y-kromosomet som gjør at de utvikler penis og kropp som en mann. Noen av dem oppsøker som voksne hjelp for infertilitet, og da får de vite, som lyn fra klar himmel, at de genetisk sett er mest kvinne. Noen jenter oppdager at de har mannlige kjønnskromosomer når de ikke får menstruasjon i tenårene. De utviklet kvinnekropp fordi mottakssystemet for testosteron i kroppen ikke fungerer.

Dette er sjeldne tilstander, men mer enn 100 barn fødes årlig i Norge med et kjønnskromosom for mye eller for lite – med varierende konsekvenser for kjønn og identitet langs hele spekteret. Det er feil å si at kjønn ikke finnes, men den store biologiske variasjonen gjør det vanskelig å lage klare grenser rundt kjønnsbåsene. Ønsket om å dele kjønnene i to klare grupper har fått noen alvorlige konsekvenser. Lenge ble «problemet» med uklar kjønnsidentitet løst med kjønnskorrigerende kirurgi på spedbarn.

Flere fikk fysiske og psykologiske skader av å bli presset inn i de typiske kjønnskategoriene. Norge og mange andre land har i stor grad gått bort fra slike operasjoner på spedbarn. Kampen for å normalisere retten til å skifte kjønn har vært til stor hjelp for mange med uklar kjønnsidentitet, men kanskje ikke for alle?

Kanskje er «født i feil kropp» helt galt begrep for en del med uklar kjønnsidentitet, fordi de snarere er «misforstått i egen kropp»? Og kanskje hjelper vi dem best ved å øke vår egen aksept for at ikke alle er enten mann eller kvinne, snevert forstått, enten vi ser dem avkledd i en badstue eller gjør en vitenskapelig analyse av cellene i kroppen deres?

Sigrid Bratlie og Hallvard Kvale, forfattere av boka Fremtidsmennesket.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter