Kort sagt, lørdag 27. juni
Innovasjon og offentlig sektor. Koronavirusets opphav. Her er dagens kortinnlegg.
Innovasjon krever kultur, ledelse og kompetanse
På lederplass 24. juni skriver Aftenposten at regjeringens nye stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor er viktig. Men avisen bommer på kritikken når de mener at Innovasjonsmeldingen mangler tiltak.
Innovasjon i offentlig sektor er ikke betinget av vedtak eller bevilgninger. Det handler mer om å ha en kultur for innovasjon, en ledelse som støtter ansatte som tenker utenfor boksen (også når de gjør feil), og kompetanse til å gjennomføre innovasjonene i praksis.
Derfor er det ikke antall tiltak eller budsjettposter som er avgjørende, men tillit og handlingsrom til å realisere nye ideer og arbeidsmetoder. Det handler om å dele gode innovasjoner, spre beste praksis, lære av egne og andres feil og ha regelverk og prosesser som tillater å tenke nytt.
Vi har mange virkemidler for å fremme innovasjon, blant dem er innovative anskaffelser, leverandørutviklingsprogrammet og innovasjonspartnerskap. Flere av virkemidlene er veldig etterspurte. Nå etablerer vi et nytt program for oppstartsselskaper som vil komplementere – ikke konkurrere – med de andre virkemidlene.
Offentlig sektor skal løse store og små utfordringer i samfunnet. Gründere er kreative og innovative, men ofte finner ikke offentlige behov og oppstartsselskapenes og de sosiale entreprenørenes løsninger hverandre. Prosessene er ofte langvarige og kostbare – noe som kan knekke småbedrifter.
Dette vil vi gjøre noe med når vi lanserer et nytt program for samhandling mellom oppstartsbedrifter og offentlig sektor. Programmet har vært etterspurt i mange startup-miljøer, blant annet fordi det eksisterende Leverandørutviklingsprogrammet retter seg mot hele privat sektor, og ikke oppstartsbedrifter spesielt.
Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for over 560 milliarder kroner hvert år. Hvordan vi bruker de pengene, bestemmer både hvor innovativ offentlig sektor blir, men også hva slags næringsliv vi får.
Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H)
Mistenkeliggjøring vanskeliggjør internasjonalt samarbeid
Professor Frøland deler ikke min konklusjon om at koronaviruset sars-cov-2 neppe kom fra et laboratorium (Aftenposten 10. juni, som svar på min artikkel av 28. mai).
Faglitteraturen er, slik jeg har hevdet, klar på at sars-cov-2 kom direkte eller indirekte fra flaggermus. Peter Daszak, en forsker med svært mye førstehåndskunnskap om temaet, formidler det samme i The Guardian 9. juni.
Han avfeier også at viruset inneholder kunstig sammensatt genetisk materiale. Daszak har et godt poeng når han understreker at konspirasjonsteorier nok kan være forlokkende, men at vi ikke må la rykter sette agendaen for arbeidet med å kontrollere den pågående pandemien og å forebygge fremtidige pandemier. Mistenkeliggjøringen som dominerer i den offentlige debatten (noe som også er uttrykt av Frøland), er ikke til hjelp.
Frøland minner om at det amerikanske folkehelseinstituttet (CDC) ikke fikk lov til å undersøke Wuhan-laboratoriet tidlig i januar. Jeg tviler på om Trump, og mange tidligere presidenter i USA med ham, ville akseptert en tilsvarende inspeksjon fra et kinesisk fagmiljø. Mange land vil ha et visst hemmelighold, og slik var det jo også i Norge (se for eksempel Aftenposten 13. mai).
Nils Chr. Stenseth, professor ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
