Kort sagt tirsdag 6. august
Debatt om meslinger. Sukkerbiten og Fotografihuset. Dette er dagens kortinnlegg!
Friområde og fotografihus?
I Aftenposten av 3. august går Raymond Johansen inn i debatten om øya Sukkerbiten i Bjørvika. Skal Sukkerbiten bli grønt friområde, eller skal det bygges et Fotografiets hus der?
Raymond Johansen velger løsningen til Ole Brumm. Han sier ja takk, begge deler. Friområde og fotografihus. Han skriver i en mail til Aftenposten at et fotografihus vil legge beslag på rundt en fjerdedel av tomten. Resten skal være grønn og åpen for alle.
Tidligere miljøminister Thorbjørn Berntsen (Ap), som er motstander av fotografihus, krever ifølge samme artikkel i Aftenposten at «fakta må på bordet».
Hva er fakta om Sukkerbiten? Sukkerbiten er på 7 mål, og et fotografihus med nødvendige uteområder vil beslaglegge 3 mål. I tillegg vil veier og kaier dekke inntil to mål. Brannbiloppstilling, sykkelparkering og småveier vil kreve et halvt mål. Da blir det 1,5 mål igjen til park og torg.
Tallene viser dermed at det blir mindre enn en fjerdedel av tomten som kan disponeres til et grønt friområde. Det er omtrent størrelsen på en vanlig norsk hyttetomt.
HAV Eiendom skriver (i utlysningen til arkitekturkonkurransen) at «terrenget som omgir Fotografihuset» ... «må formes som et supplement for virksomheten i Fotografihuset». Fotografihuset regner med 250.000 besøkende. De vil dominere et friområde på denne størrelsen.
Hvordan kan Raymond Johansen da kombinere et fotografihus i Oslo med et nytt friområde for byens innbyggere? Jo, ved å la Fotografihuset overta ett av de mange tomme kulturbyggene i Oslo. For er det ikke ren galskap å legge et fotografihus på kommunens siste ubebygde fjordtomt i Bjørvika?
Nancy Moss, Sukkerbitens venner
Når ble faglig kritikk villedende og farlig?
Professorene Viken, Døllner og overlege Nordbø hevdet i to innlegg at meslinger er farlig og at bivirkningene av vaksinen er sjeldne og milde.
Min kritikk 24. juni gikk på at dødeligheten de oppga var ekstremt høy, 52 ganger høyere enn hva SSBs statistikk viser fra tiden innen vi startet opp vaksinering mot meslinger. Dette imøtegås med at det ikke holder faglig mål. Dette er statistiske kjensgjerninger, å underkjenne dette er det som ikke holder faglig mål.
Det blir hevdet at det er etisk uforsvarlig å utføre forskning på vaksiner med et nøytralt placebo. Dette er et grunnleggende forskningsetisk og vitenskapelig metodekrav. Det uetiske må være ikke å etterfølge disse kravene. Sikkerhetsstudier av vaksiner har i tillegg en uforsvarlig kort observasjonstid. Det har ikke blitt utført noe større studie som ser på helsen til fullvaksinerte kontra uvaksinerte barn.
Kunnskapshullene er store når det gjelder bivirkninger. Under 1 prosent blir innmeldt, og det råder inhabilitet i flere ledd. Det eksisterer derfor ikke noe vitenskapelig grunnlag for å hevde at bivirkningene er sjeldne og milde.
Å fremme faglig begrunnet bekymring i forhold til den omfattende feilinformasjonen som utøves fra fagmiljøene og media på vaksineområdet, er ikke farlig, men er sterkt påkrevet: Uvaksinerte blir beskyldt for å spre sykdom når vi vet at alle personer uavhengig av vaksinestatus kan spre smitte. Nyvaksinerte kan spre smitte i flere uker. Fullvaksinerte kan bli syke, meslingeutbrudd skjer regelmessig i befolkninger som har en vaksinedekning på 99 -100 prosent. Å innføre tvangsvaksinering av alle barn og helsepersonell for en sykdom som har vist seg å ha svært lav dødelighet i vårt land, kan ikke rettferdiggjøres.
Det er beklagelig når vaksinedekningen kobles direkte til krav om tvangsvaksinering, noe som viser et prinsippløst forhold til grunnleggende pasient- og menneskerettigheter. Foreningen for Fritt Vaksinevalg har som formål å forsvare disse rettighetene.
Sigurd Nes, lege, spesialist i allmennmedisin, leder i Foreningen for Fritt Vaksinevalg
