Debatt

Det er liten sammenheng mellom pensjonsinnskudd og dagens tjenestepensjon | Harald Engelstad

  • Harald Engelstad
    Harald Engelstad
    Pensjonsrådgiver

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) er blant dem som har deltatt i debatten om offentlig tjenestepensjon. Foto: Morten Uglum

Det har ikke Statens Pensjonskasse klart å forklare eldre offentlig ansatte.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Til debatten omkring offentlig tjenestepensjon som har pågått i Aftenposten en tid, mellom eldre offentlige ansatte, Statens Pensjonskasse og Arbeids- og sosialdepartementet, sist 8. juli, kan det være på sin plass med enda noen avklaringer.

Det som SPK ikke greier å forklare eldre offentlig ansatte, er at det er liten sammenheng mellom det de har betalt inn i pensjonsinnskudd, og det de får ut i dagens tjenestepensjon.

Harald Engelstad er pensjonsrådgiver. Foto: Privat

Ingen er lovet et bestemt beløp

Dette er en kollektiv ordning der det store flertall får mye mer ut i tjenestepensjon enn det de selv faktisk har betalt inn i beskjedne pensjonsinnskudd. Dette gjelder spesielt de som har behov for å slutte tidlig, og de som må slutte på grunn av dårlig helse (uføreordninger). Arbeidsgiver og staten har betalt inn mye mer. Ingen er lovet et bestemt beløp i dagens tjenestepensjon. Det er summen av folketrygden og tjenestepensjonen som er lovet – en bruttogaranti på 66 prosent av sluttlønn ved fulltid (30 år i full stilling).

Men dette solidariske systemet innebærer også at noen og spesielt de som jobber lenge, får mindre tilbake.

Den maksimalt ene prosenten som jobber lengre enn aldersgrensen 70 år, kan komme ut i null i tjenestepensjon. Men de kan likevel ikke påberope seg et pensjonstap. Om de hadde utsatt uttak av folketrygden til pensjonering, hadde summen likevel blitt minimum 66 prosent. Når eldre og høytlønte offentlig ansatte til stadighet påberoper seg «tap av tjenestepensjon», og får bred dekning for dette i mediene, burde Pensjonskassen evne å forklare at pensjon er forsikring. Har man «tapt» penger på å betale brannforsikring når huset ikke brenner?

  • Se nederst i saken for fullstendig oversikt over debatten som har vært om offentlig tjenestepensjon

Egenhendig og dramatisk innstramming

Det arbeids- og sosialministeren unnlater å opplyse om, er at departementet foretok en egenhendig og dramatisk innstramming i Samordningsloven §24 etter tariffoppgjøret i 2009 og utenfor forhandlingsbordet.

En forskrift (FOR 2011-10-20 Nr. 1038) bidro til at samordningsfradraget for folketrygd opptjent etter 67 år ble uforholdsmessig stort for kullene 1943–1953. Sett fra sakkyndig hold fra utsiden virket det som en slags «straff» for at de offentlige forhandlerne ikke godtok Stoltenbergs pensjonsplan. Men det fungerte godt politisk. Det etablerte offentlige tjenestepensjonssystemet kom i vanry blant de høytlønte og skriveføre som jobber lenge, mens organisasjonene forholdt seg påfallende tause.

Departementet fikk fullt gjennomslag for nesten alt i deres nye pensjonsplaner i tariffoppgjøret i 2018. Det var kun noen kortvarige og lite kostnadskrevende overgangsordninger de selvsagte «harde forhandlingene» dreide seg om. Samtidig lempet departementet litt på de strengeste samordningsreglene de selv hadde innført etter 2009-oppgjøret.

Det er ikke mulig å forklare disse reglene forståelig her. Men som et eksempel kan det nevnes at en høytlønnet offentlig ansatt som jobber til 70 år og først da tar ut folketrygden, vil nå oppnå mellom 20.000 og 30.000 mer i samlet årlig pensjon livsvarig ved pensjonering. De som tar ut folketrygd fra 67 år og jobber til 70, kommer også merkbart bedre ut enn før.

Men dette gjelder vel å merke de som har vært nøye med valg av fødselsår. Den må henlegges til årene 1954 -1958.

Trenger 40 år opptjening

Når det gjelder den nye offentlige tjenestepensjon, skriver arbeids- og sosialministeren som ventet, og selvsagt helt korrekt, at både folketrygden og tjenestepensjonen vil øke jo lengre man står i jobb og jo lengre man utsetter uttaket. Det høres veldig bra ut.

Men det opplyses ikke at i det nye systemet er de årlige innskuddssatsene i påslagsordningene satt så lavt, at samlet pensjon vil ikke bli høy før man kommer opp i godt over 40 år opptjeningsår og uttaksalder over 70 år.

Vi kan derfor alt nå forutsi at for lavtlønte, som begynner tidlig, vil 40 år ikke være nok for en anstendig pensjon når man har behov for å slutte tidlig. For høytlønte som starter senere i arbeidslivet og som har tradisjon på å jobbe lenge, vil 40 års opptjening først skje etter 70 års alder og senere. De som greier det.

Vi som står utenfor, kan bare undres over hva forhandlerne faktisk har forstått om egen tjenestepensjon.


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les hele debatten om offentlig tjenestepensjon:

Les også

  1. Unni Bjelland: Hvor ble det av min tjenestepensjon? Etter 17 år i skatteetaten får jeg kr 0.

  2. Anniken Hauglie: Får den pensjonen som er lovet

  3. Unni Bjelland: Desinformasjon om pensjon

  4. Jose Gonzalez: Statsråden desinformerer

  5. Anniken Hauglie: Oppklaring om offentlig tjenestepensjon

  6. Unni Bjelland: Statsråden fortsetter å desinformere

  7. Fem offentlig ansatte: Feilinformerer om Høyres pensjonstyveri

Les mer om

  1. Pensjon
  2. Arbeidsliv
  3. Økonomi