Se godt på bildet. Det øde landskapet vil om noen år kanskje ha 200 vindmøller mot horisonten | Rolf-Erik og Trygve Poppe

I dette merkverdige steinødet, nord for samenes hellige fjell Rásttigáisá, er det fremmet forslag om 100-267 vindmøller.
Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Stedet på bildet heter Vuonjalrašša og ligger i Finnmark. Det var et landskap vi, far og sønn, ydmyke beveget oss gjennom og som vi har lengtet tilbake til. I dette merkverdige steinødet, nord for samenes hellige fjell Rásttigáisá, er det fremmet forslag om 100-267 vindmøller.

Under navnet Davvi vindpark ligger meldingen fra Grenselandet AS på bordet hos NVE. Lengselen fikk en knekk. Bruken av området kan øke som følge av anleggsveier, skriver Grenselandet. Hva er det da er man skal oppleve? Å reklamere for vindmøller i det urørte vil være villedende reklame, og vindmøller kan vanskelig lengre sies å være en attraksjon.

Rolf-Erik Poppe

Villmark er en knapphetsressurs

«Det er så mye å ta av», er en floskel sagt om naturen. På myndighetenes hjemmeside for miljøstatus fremgår det at under 12 prosent av Norges areal kan sies å være villmarkspreget og at slike områder er en knapphetsressurs som er viktig med tanke på fremtidige generasjoner. Vuonjalrašša tilhører sjeldenhetene. Nok en bit urørt natur vil forsvinne.

Som Torbjørn Ekelund skrev om den siste villmarka på nettmagasinet Harvest: «Hvis ingen gjør noe, vil den norske villmarka snart forsvinne. Og det vil den. For ingen gjør noe.» Davvi vindpark vil være et svik, både overfor naturen og kommende generasjoner.

Trygve Poppe

Skal alt utnyttes?

Hva skal vi med all steinen og tomheten om det ikke er utnyttet til noe? Kanskje er det ikke opplevelsesverdien eller pengene i vinden som er det viktigste.

Som biologen John Muir skrev da han stilte spørsmål ved hvorfor en giftig plante i det hel tatt ble til; «(...) first of all, it might have been made for itself». Det er en tanke som burde være til stede i vår moralske samvittighet, men som i vårt syn på naturen dessverre synes fraværende.

Interessert i å lese mer? Her er noen forslag:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.