Debatt

Studentene må lære seg å surfe kritisk | Torbjørn L. Knutsen og Bernt Hagtvet

  • Torbjørn L. Knutsen
    professor i statsvitenskap, NTNU
  • Bernt Hagtvet
    professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo/Bjørknes

Hvorfor ser vi en økende forskjell i studentmassen? Istedenfor å fokusere og lese i dybden, surfer mange bredt på nettet, mener de to professorene. Alexander_P / Shutterstock / NTB scanpix

De er fanget på et digitalt informasjonshav. Bare noen klarer seg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En universitetsdebatt har gått over landet. Den startet 23. mars med vår kronikk «Studerer ikke studentene lenger?». Etter reaksjonene å dømme traff vi en nerve.

Med bortimot 300.000 studenter i landets institusjoner for høyere utdanning er ikke det til å undres over.

Høyere utdanning berører mange mennesker, deres yrkesutsikter, deres identitet og livsutbytte, samt vårt lands intellektuelle og moralske nivå. Denne debatten vil derfor fortsette. Nå er tiden inne for en oppsummering.

Åpenbare kunnskapshull

Vår kronikk samlet seg om to hovedpunkter. For det første, etter mange års erfaring fra norske og utenlandske læresteder, er det vår oppfatning at de norske studentenes arbeidsinnsats kunne vært bedre.

Vi «kjefter» ikke på studentene, slik vi anklages for.

Vi bare konstaterer: Oftere enn før møter vi åpenbare hull i kunnskapene, dårligere evne til å uttrykke seg klart og nyansert, og svakere metodisk bevissthet om hva en akademisk tekst skal være.

Vi har etterlyst mer erkjennelsesglede og iver. Og dypere bevissthet om hvor privilegerte norske studenter er for at de får studere nærmest kostnadsfritt.

Vi har også reist spørsmål om følgene: Hvordan dette kvalitetsfallet kan påvirke den offentlige debatten og demokratiet i vårt utsatte land. Dette er nasjonale problemer som roper etter analyse.

Torbjørn L. Knutsen (t.v.) og Bernt Hagtvet Privat / Morten Uglum

Et omvendt vinglass

Vi skjærer ikke alle over en kam. Tvert om. Vi understreker at mange studenter er gode – og at de som er flinke, gjerne er flinkere enn før.

Men så legger vi til at det etter vår erfaring blir flere og flere som ikke henger med. De tilegner seg hverken den sakkunnskapen eller de ferdighetene som skal til for å lykkes i studiene.

Mange av dem møter personlige nederlag. De faller fra under studieløpet. Eller de gjennomfører uten å utvikle de analytiske ferdighetene som vi universitetslærere forsøker å gi dem. De går ut i verden for dårlig forberedt på det internasjonaliserte arbeidsmarkedet som møter dem.

Fra å være institusjoner som virket sosialt utjevnende, mener vi å se at universitetene nå bidrar til at ulikhetene øker i samfunnet.

Vi har brukt en metafor for å illustrere dette: Fra å være et vinglass med normal stett ser vi nå konturene av et omvendt vinglass. Dette poenget har gått de fleste forbi i debatten.

IT-studenter faller gjennom

I et system som er fiksert på gjennomstrømming av studenter – nær sagt til enhver pris – er ikke dette overraskende. Vi får en drift mot det lavest tenkelige multiplum for å drive folk gjennom. Dette har ikke våre meddebattanter vært tilstrekkelig oppmerksomme på.

Med ett unntak: Nylig slo professor Kai Olsen fra Molde ned på denne nedadgående tendensen i kvalitet. Han satte navn på fenomenet: traktorsyndromet.

Når du har et system hvor all produksjon dreier seg om kvantitative størrelser og gjennomstrømming, men hvor ingen kontrollerer om produktet virker, vil kvaliteten forringes – som ved traktorfabrikkene i det gamle Sovjet.

Vi har et slikt system på universitetene. De straffes økonomisk for å stryke folk. Da sier det seg selv at resultatet blir middelmådig.

At alt nå blir «universiteter», forsterker denne tendensen.

Professor Olsen har observert hvordan flere og flere IT-studenter ikke får forventede jobber fordi næringslivet selv begynner å teste studentene. Og ser hvordan kandidatene faller gjennom i den internasjonaliserte konkurransen.

Les også

Kunsthøgskolen i Oslo har konkludert i varslingssakene. En ansatt har sagt opp, og en har fått sparken.

Berøringsangst?

Vi noterer at flere har andre inntrykk enn oss. Men vi har også merket en tendens til å avspore debatten. Noen nevner at studentene øker i antall, at flere kvinner studerer, at studentene skriver mer, at det er mer kollokvieundervisning, og så videre.

Fair enough! Men dette er poenger på siden av det vi sier.

Det stigende antallet innkommende studenter har ingenting å gjøre med hvor flinke studentene er. At flere kvinner studerer berører, ikke vår påstand om at avstanden mellom gode og dårlige studenter øker.

Dessuten kan det stigende antall innkommende studenter hverken brukes som indikator på kvalitet eller på antall uteksaminerte studenter.

Mange studenter (de fleste?) bruker mer enn normert tid. Noen forsvinner under studieløpet, de fullfører aldri. Hvorfor?

Vis oss at vi tar feil

Vi er klar over at vi bygger på egen erfaring fra samfunnsfagene og at vi ikke kan trekke slutninger om andre fag. Vi er også klar over at vi mangler tall som utvetydig underbygger inntrykkene våre.

Det finnes imidlertid tall. Pedagoger har samlet data siden gjennomstrømmingsreformens begynnelse. Vi er fristet til å utfordre dem: Vis oss at vi tar feil. Ta i bruk informasjonen som er samlet inn i løpet av de siste 15 årene til å demonstrere at inntrykket vårt ikke er representativt for helheten.

Men relater for all del analysen til vårt grunnleggende poeng:

Universitetene er mikrokosmos i et samfunn preget av økende ulikhet. Mange unge sliter.

Husk å ta med tall som viser hvor mange studenter som faller fra under studieløpet, hvor mange som fullfører på lengre enn normert tid og hvordan utviklingen har vært over flere år.

Les også

Kommentator Helene Skjeggestad: – Eksamensordningen er gammeldags og utdatert

Skaper skiller

Dette fører oss over i annet hovedpunkt i vår kronikk: Hvorfor er det så mange studenter som sliter? Hvorfor ser vi en økende forskjell i studentmassen? Årsakene er mange, naturligvis. Vi retter et kritisk søkelys på én av dem: de digitale læringsplattformene.

Mange ser på dem som døråpnere til et univers av kunnskap. Det gjør vi også! Men vi legger til at disse plattformene ikke gir oss akademisk kunnskap direkte.

De er først og fremst fantastiske portaler inn i et univers av informasjon.

Brukerne må selv finne frem til informasjon som er relevant, og så må de omdanne denne til nyttig kunnskap. Begge deler krever ferdigheter. Og dersom disse ferdighetene er ujevnt fordelt mellom studentene, vil digitale plattformer virke skillende.

Vårt poeng er at digitale læringsplattformer virker mer skillende enn mange skoleplanleggere har tatt inn over seg. De flinke studentene benytter seg av disse plattformene og de fantastiske mulighetene som ligger i dem. Universitetet i Oslo ønsker å opprette et elitestudium – et «honours-program» på bachelornivå – for dem.

Hangler gjennom studiene

Vi konstaterer imidlertid også at mange studenter ikke behersker disse hjelpemidlene. Istedenfor å fokusere og lese i dybden, surfer de bredt på nettet.

Enkelte legger seg til hvile i de enkle løsningene som dette nettet tilbyr i hopetall.

På nettets overflate finner de «factoids», upålitelig informasjon som gjentas ofte og dermed ses på som fakta som de kan spekke semesteroppgavene med.

Mange klipper og limer – uten hensyn til at de her tangerer det rene plagiat. De hangler gjennom studiene, men uten å tilegne seg god paratkunnskap, dybde og tilstrekkelig med analytiske ferdigheter.

De vil få store problemer i et internasjonalisert arbeidsmarked som krever begge deler. De vil utgjøre den digitale tidsalders lumpenproletariat.

Les også

Jobbekspertene: Når eksamen føles som et mareritt

Internettets svakhet

Vi påpeker her en alminnelig og alvorlig misforståelse: forestillingen om at «alt ligger på nettet», et tastetrykk unna. Få eller ingen av våre kritikere har tatt opp dette. Så vi gjentar: Vi hevder at på nettet ligger informasjon, men ikke kunnskap. Her ligger data, men hverken fakta eller innsikt.

Den nye teknologien øker informasjonsmengden. Samtidig øker den også behovet for akademiske ferdigheter: vitenskapsfilosofisk kunnskap, metodisk bevissthet, kildekritisk sans og evnen til å teoretisere, samt forskningsetisk ansvarsfølelse.

Enkelte studenter synes å leve sine liv i filterbobler.

Noen er nesten ute av stand til å skrive og forme resonnementer. Enkelte har et konsentrasjonsspenn mindre enn Donald Trumps. Vi kan ikke se bort fra at dette også er produkter av de digitale læringsplattformene. Og at vi ikke kan feie dette under teppet.

Offer for lette løsninger

Nettet kan meget lett føre til skrinn læring, særlig for svake studenter. Vi må aldri undervurdere viktigheten av «paratkunnskap»: innsikter, teorier, fakta, referanser, påstander og argumenter vi har innforlivet i oss. Kunnskap som vi bærer med oss i hukommelsen.

Vi er rett og slett fristet til å ønske mer hardbarket pugg fordi dette gjør det enklere å mobilisere paratkunnskapen. Slik kunnskap er tankens råstoff.

Den er frigjørende, den setter oss i stand til å navigere i en verden av et massivt og ofte skremmende overfladisk informasjonstrykk og økende postfakta-tendenser. Den gir oss holdepunkter i de store tradisjonene i menneskets tenkning og i vitenskapsteori.

Uten paratkunnskap blir studentene lett hjelpeløse barkebåter på et vilt hav av informasjon.

De blir ofre for lette løsninger og brå, intellektuelle motesvingninger, fordommer og innskytelser.

Les også

Ex. phil: På tide å avskaffe 400 år med arroganse | Mathias Opdal Weseth

Universitetene må rustes opp

Løsningen ligger ikke hos universitetene alene. Vi er i tvil om studentene får med seg tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter fra videregående skole. Mer filosofi der!

Allerede her må grunnlaget legges for et intellektuelt og moralsk immunforsvar mot de lettvintheter og snarveier som dagens digitale læringsplattformer frister med.

Men universitetene må følge opp. Det krever en gjennomgående opprustning av hele det høyere utdanningsløpet i Norge:

Et helt halvår med ex.phil. med vekt på tenkningens historie og problemer, innføring i vitenskapsteori og forskningsetikk og logikk med saklighetslære; innføring i demokratiets etos og begrunnelse, innføring i kultursensitivitet, skrive- og bibliotekkurs.

Vi trenger utdanning av egne lektorer med stolthet og ære i å undervise de nye studentene og en klar økning i kollokvieundervisning.

Kort sagt trenger vi et stoltere og mer tallrikt bakkemannskap. Når høstsemesteret kommer er vi tilbake med flere konkrete forslag.
Og hva kan studentene vente av professorene?

Å bli utfordret. Bli sett. Få en dult til å intensivere erkjennelsesgleden.

Hva er viktigere?

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Høyere utdanning
  2. Digitalisering
  3. Studentliv
  4. Falske nyheter

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Kan akademia vinne over Snapchat og Netflix?

  2. KRONIKK

    Ni ubehagelige sannheter til deg som har en datter eller sønn som skal studere til høsten

  3. SID

    Det er på tide å sende flere norske studenter ut av landet

  4. NORGE

    Her er Google på vei inn i klasserommet, rektor er kritisk

  5. DEBATT

    Begynnelsen på slutten for folkebibliotekene?

  6. KRONIKK

    Jordan Peterson har satt fingeren på tidsånden