Åpent brev til svensk venstreside
Dere skylder oss nordmenn en viss ydmykhet i spørsmål om nasjonalisme og nazisme, skriver Mímir Kristjánsson.
Kjære Sverige, og kjære svensk venstreside.
Jeg er glad for den store interessen dere har vist for Norge og norske forhold den siste tiden.
Jeg forstår at dere er oppriktig bekymret for hva som foregår på denne siden av kjølen, enten det er den «ekstreme nasjonalismen» som preger oss (forfatter Henrik Arnstad), eller at vi er et «gennomruttent» og «själviskt land som behandlar de fattigaste som djur» (kommentator Ehsan Fadakar).
Ehsan Fadakar:
«Var är norrmännens bidrag till världen?»
Jeg deler deres motvilje mot vår nye regjering, og forstår hvorfor dere buer og truer med boikott når likestillingsminister Solveig Horne (Frp) inviteres til debatt på Feministisk Forum i Malmö.
Vi på norsk venstreside har, i likhet med dere, en hel del å stri med de neste årene.
Hold litt kjeft
Men nettopp derfor vil jeg med all respekt be om at dere fremover kan holde litt kjeft og ikke legge stein til de byrdene vi allerede har.
Så langt har deres stadig mer aggressive utfall mot Norge og vår nye regjering ikke bidratt til annet enn å forstyrre våre hjemlige debatter og forære høyresiden gratis poenger.
Det er ikke det at jeg tror dere ikke vil vårt beste, faktisk er jeg sikker på at dere er svært velmenende, kanskje de aller mest velmenende menneskene i hele Skandinavia. Men dessverre matcher ikke alltid kunnskapen om norske forhold omsorgen og interessen for Norge.
Når Aftonbladets kommentator Martin Aagård kobler det «påhittade språket nynorska» og Eilert Sundts arbeid for å kartlegge nordmenns levekår på 1800-tallet direkte til jødeutryddelsene under krigen, kobler han seg samtidig av den norske virkeligheten.
At Ehsan Fadakar i samme avis tror det er like enkelt å hente olje opp fra Nordsjøens dyp som å vinne i Lotto, sier også en hel del om hans kunnskap om norsk næringsliv.
Svensker skylder nordmenn ydmykhet
Jeg tillater meg å minne dere om at svensker skylder oss nordmenn en viss ydmykhet i spørsmål om nasjonalisme og nazisme. Mens Norge i 500 år var underlagt sine naboland, har Sverige vært et slikt land som legger andre land under seg.
Den «ekstreme nasjonalismen» som dere frykter i Norge, er vokst frem i kamp mot svensker og dansker, ikke i frykt for romfolk eller afrikanere. Som tommelfingerregel bør en gammel kolonimakt være svært forsiktig med å instruere sine gamle kolonier i hvordan de skal bruke sin frihet og hvor nasjonalistiske de får lov til å være.
Den «ekstreme nasjonalismen» som dere frykter i Norge, er vokst frem i kamp mot svensker og dansker, ikke i frykt for romfolk eller afrikanereJeg skal ikke dvele så lenge ved dette med krigen. Men siden dere nå først har tatt det opp, tillater jeg meg å påpeke det litt ironiske i at dere nå ser nazister bak hvert hjørne i norsk kulturdebatt, samtidig som ingen av dere kunne få øye på de 2,1 millioner nazistiske soldatene som reiste gjennom Sverige for å delta i okkupasjonen av Norge under krigen.
Det er heller ikke på denne siden av grensen at tidligere nynazister sitter i parlamentet og fosser frem på meningsmålingene.
Hvert sitt problem
Kjære svensk venstreside.
Jeg tror vi vil det samme, og jeg tror vi kan lære mye av hverandres styrker, og av hverandres feil.
Men jeg tror det vil være det beste for alle om dere fremover konsentrerer dere mest om deres egne problemer, så skal vi her på venstresiden i Norge gjøre vårt beste for å bekjempe våre.
Twitter: @mimirk
Mer fra Internrevisjonen:
