Debatt

Kort sagt, tirsdag 31. juli

  • Jeanette Sjøberg

Kjønnskvotering ved norske universiteter og sensoroppdrag ved eksamen. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Gi universitetene muligheten til å sikre kjønnsbalanse

Kvinneandelen ved medisinstudiene i Norge har nå passert 70 prosent og er stigende. Legeforeningen stiller seg bak bekymringen til universitetsledelsen i Oslo og Bergen over denne utviklingen. Tiden er moden for å ta i bruk kvotering for å utjevne ubalansen. Beklageligvis deler ikke utdanningsmyndighetene denne bekymringen (Aftenposten 21.7).

Statsråd Iselin Nybø legger ansvaret på universitetene. Samtidig nekter hun universitetene å ta i bruk det mest effektive virkemiddelet de har for å påvirke kjønnsbalansen ved det enkelte studium. Legeforeningen er enig i at kjønnskvotering ikke skal brukes med letthet. Det skal være en siste utvei, når andre virkemidler har feilet og utviklingen er i ferd med å løpe fra oss. Det er den nå.

Statsråden viser til at kjønnskvotering ikke skal tas i bruk før den ene kjønnsandelen passerer 80 prosent. Dette mener vi er for sent. Å vente til ubalansen når 80 prosent, er å reagere på et problem etter at det har oppstått. Vi må heller være proaktive og forhindre at situasjonen når et kritisk nivå. Det er myndighetens plikt å være proaktive og forutse problemer og stoppe en negativ utvikling på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Den pågående rekrutteringskrisen i fastlegeordningen bør ha lært oss at vi ikke kan vente med å reagere til krisen er et faktum.
Kjønnskvotering vil være et proaktivt tiltak. Det vil umiddelbart utjevne kjønnsubalansen ved studieprogrammene. Derfor vedtok Legeforeningens landsstyremøte i år å ta i bruk kjønnskvotering som innebærer minst 40 prosent av hvert kjønn ved den medisinske grunnutdanningen. Da sikrer vi at fremtidens helsetjeneste får den kjønnsbalansen den trenger. Nå er det opp til politikerne å gi universitetene denne muligheten.

Marit Hermansen, president, Legeforeningen


Uaktuelt å fjerne eksamenssystemet

Aftenpostens kommentator Helene Skjeggestad tar 15. juli til orde for obligatorisk veiledning for alle sensorer. Sensoroppdrag er noe lærere påtar seg i tillegg til ordinær jobb.

Vi er avhengig av at nok dyktige lærere er villige til å være sensorer. De frivillige ordningene fungerer godt, men å gjøre veiledningen obligatorisk kan føre til at vi skremmer bort gode sensorer.

Norge har trolig det beste eksamenssystemet i Skandinavia. Hvert år tilbys alle sensorer en skolering rett i etterkant av eksamen og før sensuren. Lærerne liker og bruker tilbudet.

Så kommer historiene om elever som opplever sprik i vurderingene. Når man gir vurderinger i fag hvor det ikke finnes et enkelt fasitsvar, er det ikke unaturlig at det er variasjoner.

Derfor avgjør heller ikke én sensor karakteren alene. To sensorer må diskutere seg frem til enighet og gi en samlet vurdering. Dersom de er uenige, vil en tredje sensor avgjøre. I tillegg har eleven adgang til å klage. Det sikrer en mest mulig rettferdig vurdering.

Eksamen er ikke perfekt, men den er ikke urettferdig. Tvert om. Oppgavene rettes av lærere som ikke kjenner elevene. Eksamen blir derfor også et viktig blikk utenfra på skolen, og lærere får se om de vurderer standpunkt riktig, som står for 80 prosent av elevenes karakterer.

Det er også en fin øvelse for elevene på å prestere ved viktige anledninger som er vanlig i arbeidslivet.

Vi er nå i gang med en større gjennomgang av eksamensordningen, både når det gjelder form, relevans og digital utvikling. Men for oss er det helt uaktuelt å fjerne hele eksamenssystemet.

Atle Simonsen, stortingsrepresentant (Frp)

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Relevante artikler

  1. NORGE

    «Flytende engelsk», mente én sensor. «Dårlig flyt», sa den andre. Ingen vet hvem som har rett.

  2. NORGE

    Vi har analysert 200.000 eksamensbesvarelser: – Her er det mange elever som får feil karakter

  3. DEBATT

    Eksamenskarakteren er helt avgjørende for elevene. Gjør vi nok for å sikre at den er rettferdig?

  4. NORGE

    Sanner gjør obligatorisk leseprøve for de minste frivillig – freder dagens eksamensform

  5. NORGE

    Aftenposten har analysert 38.000 eksamensklager. Sjekk forskjellene mellom fagene.

  6. DEBATT

    Vi må kvotere til psykologutdanningen. Ellers får vi ikke mannlige behandlere.