Debatt

Kan fanges opp av helsetjenesten

  • Lisbeth Homlong
  • Elin Olaug Rosvold
  • Ole Rikard Haavet

Dårlig helse kan påvirke evnen til å klare seg gjennom 12 års skolegang.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Å redusere andelen ungdom som faller ut av den videregående skolen har vært et satsingsområde for den rødgrønne regjeringen. De har ikke lykkes. Fremdeles faller 30 prosent av alle unge fra. Utdanning er en nøkkelfaktor for fremtidig yrkesdeltagelse, god helse og et godt liv, og en stor andel av dem som står uten vitnemål fra videregående skole, havner på langvarige trygdeytelser i voksen alder.

Identifisere unge i risikosonen

Dårlig helse er en faktor som kan påvirke evnen til å mestre det som skal til for å klare seg gjennom 12 års skolegang. Fastleger og helsesøstre er i en posisjon der de treffer mange ungdommer. Allmennlegetjenesten, skolehelsetjenesten og helsestasjoner er alle lavterskeltilbud som har et potensial til å identifisere unge i risikosonen og tilby hjelp til de som trenger det.

Vi har, i en nylig publisert studie, undersøkt sammenhenger mellom bruk av helsetjenester og helse hos ungdomsskoleelever og senere skolefrafall i den videregående skolen. Vi fant at ungdom som oppsøkte hjelp på helsestasjon for ungdom og de som gikk til psykolog eller psykiater i større grad falt fra enn unge som ikke brukte disse tjenestene. Gutter som gikk regelmessig til fastlegen og jenter som brukte skolehelsetjenesten, falt i mindre grad ut av skolen.

Ungdommer som brukte helsetjenester mye, rapporterte en større belastning når det gjaldt fysiske og mentale helseproblemer enn ungdommer som ikke oppsøkte helsetjenester. Tidligere forskning har vist at ungdom som er blitt utsatt for mobbing, vold og seksuelt misbruk, oppsøker helsetjenesten i større grad enn annen ungdom. Ungdom som bruker helsetjenester har derfor en belastningsprofil som kan innebære økt risiko for vansker senere i livet.

Våre funn kan bety at en regelmessig kontakt med fastlege og skolehelsetjenesten har beskyttende effekt mot skolefrafall hos ungdom som sliter. Ungdom som er henvist til psykolog eller psykiater har sannsynligvis allerede en alvorligere lidelse og dermed også lengre vei tilbake til fullgod funksjon. Det økte skolefrafall hos helsestasjonens brukere, kan tyde på at det er behov for å være enda mer oppmerksom på utfordringer som denne gruppen ungdom har.

Styrket skolehelsetjeneste

Funnene understreker behovet for å styrke innsatsen fra helsearbeiderne i førstelinjetjenesten og å forkorte ventetiden for unge som har behov for hjelp fra spesialist. Den avtroppende helseministeren tok til orde for en satsing på helsestasjon— og skolehelsetjenesten, og det ble i vår besluttet å bevilge 180 millioner kroner ekstra til disse tjenestene neste år. Vi tror at dette er en fornuftig prioritering. Dette er lavterskeltilbud som ikke koster noe for de unge.

Det gjenstår å se om den nye regjeringen, anført av skole- og helsepartiet Høyre, vil videreføre den planlagte satsingen på lavterskeltilbud for ungdom. Vi forventer at frafallsproblematikken fremdeles vil stå høyt på dagsordenen og at politikerne i den sammenheng også prioriterer tiltak som ivaretar ungdom som sliter med helseproblemer.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. SID

    Helsesøstrene har ikke dratt – de var der ikke til å begynne med

  2. DEBATT

    Også jenter under 16 år må få tilbud om gratis prevensjon.

  3. POLITIKK

    Støre hilser AUF-leiren med valgløfte til 100 millioner kroner

  4. DEBATT

    Friske barn og unge er valuta for pengene | Bent Høie

  5. DEBATT

    Vil vi ha et samfunn med barn i fengsel, portforbud og ulikhet for loven?

  6. KRONIKK

    Skolen har et humanitært problem