Debatt

Prostatabiopsi: Erfarne urologer holder tilbake kunnskap | Truls E. Bjerklund Johansen og Per Henrik Zahl

  • Debatt
Det er nødvendig å endre måten man tar prostatabiopsier på, skriver innleggsforfatterne. På illustrasjonen er prostatakjertelen markert med rødt.

Tallene fra dødsårsaksregisteret er komplette og kan ikke betviles.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

To kronikker i Aftenposten gir ulike beskrivelser av komplikasjoner ved prostatabiopsi. Syv ledere mener vår kronikk ikke passer med virkeligheten.


  • Her finner du kronikkene:

Les også

  1. En varslet katastrofe i norsk helsevesen | Truls E. Bjerklund Johansen og Per Henrik Zahl

  2. Misvisende om prostataprøver | Syv norske urologer i lederstillinger


Blodforgiftning

Tall fra Norsk pasientregister (NPR) som er kontrollert av Helsedirektoratet, viser at rundt 10 % av pasientene innlegges etter biopsi. Avdeling for smittevern ved Oslo universitetssykehus (OUS) finner at 3,5 % av pasientene innlegges med mistanke om sepsis og oppvekst av bakterier.

Lederne overser at bare 30 % av dem som innlegges med mistanke om urosepsis, har oppvekst (se referanse x1-4 under innlegget). Med denne kunnskapen blir antall innleggelser rundt 12 %.

Truls E. Bjerklund Johansen
Per Henrik Zahl

Sepsis (blodforgiftning) er en tilstand med sterke allmennsymptomer og tegn på svikt i vitale organer som følge av en infeksjon. Når utgangspunktet er urinveiene, kalles tilstanden for urosepsis. Oppvekst betyr at det påvises bakterier i blodet ved dyrkningsprøve.

Vårt tall vs. ledernes tall

OUS har veiledning for hvordan infeksjoner etter biopsi skal kodes. Hvis antall innlagte med denne koden sammenholdes med antall biopsier, blir tallet 21 %. Med databaser som det ikke er gjort rede for, finner lederne at 2.5 % av biopsiene fører til innleggelse. De oppgir ingen oppfølgingstid.

Forskjellen mellom vårt tall og ledernes tall viser usikkerheten i lokale ad hoc-analyser (5). I vår bestilling til NPR benyttet vi koder for mange infeksjonstilstander. Tallet 10 % fra NPR er det mest pålitelige. I litteraturen varierer andelen infeksjoner etter biopsi via endetarmen fra 1 til 22 % (6-9). Ved biopsi gjennom mellomkjøttet er risikoen neglisjerbar (10).

Overdødelighet

De syv lederne mener vårt estimat for dødelighet bare skaper frykt. De har ingen tall å vise til.

Nye tall fra NPR viser at i perioden 2010–2016 døde 73 menn i løpet av 4 uker etter biopsi. Forventede naturlige dødsfall er ca. 20. Overdødeligheten er ca. 300 %. Tallene fra dødsårsaksregisteret er komplette og kan ikke betviles.

I en stor studie fra 2014 var totaldødeligheten ett, to og fem år etter gjennomgått sepsis 23, 28,8 og 43,8 %. Blant personer uten sepsis var dødeligheten 1, 2,6 og 8,3 % (11). Våre dødstall ville blitt høyere ved analyse av et lengre tidsrom.

Avdelingsleder Øyvind Modalsli argumenterer med at bare én mann døde ved OUS i løpet av den første måneden, og han hadde ikke infeksjon. Vårt poeng er at pasienter som har hatt sepsis, kan dø med et annet sykdomsbilde lenge etter biopsien (11). De erfarne urologene holder tilbake denne kunnskapen.

«Silent killer»

Sepsis kalles «silent killer» og fanges ikke opp i registreringer som ikke vurderer total dødelighet (12, 13). I Sverige er sepsis utvalgt til nasjonal granskning, og det er opprettet et sepsisregister. 24 % av alle tilfellene utgår fra urinveiene (14).

Vi spurte om komplikasjonene kunne ha sammenheng med at en kostbar biopsimetode var tatt i bruk uten tilstrekkelig kunnskap (15). En MR-undersøkelse med store utstyrskostnader utløser en times arbeid for radiologen som analyserer bildene. Spesialbiopsien som urologen gjør, tar tre ganger så lang tid som en vanlig biopsi.

Nye NPR-data viser at MR-baserte biopsier via endetarmen dobler infeksjonene. I 2013 varslet vi både departementet, direktoratet og OUS om dette scenarioet og argumenterte for kunnskapsoppsummering, etablering av kvalitetsregistrering og mer forskning før metoden ble sluppet løs (16). Dette initiativet ble stoppet.

Uakseptabelt

Pasient- og brukerrettighetsloven sier at pasienten skal gis nødvendig informasjon, herunder om risiko ved prosedyrer (17). Legen må være oppdatert og ikke holde tilbake kunnskap. Det er lettere å informere hvis man har et kvalitetsregister å støtte seg til.

I mangel av resultater er det viktig å dokumentere at sykehuset har prosedyrer som følges (18). Ved OUS finnes ingen medisinske prosedyrer for biopsi (19). At én mann dør nesten hver måned og at hundrevis innlegges med alvorlig sykdom hvert år, er uakseptabelt etter en diagnostisk prosedyre. Det er behov for et kvalitetsregister, og det er nødvendig å endre måten man tar biopsier på (20, 21).

Referanser:

1. https://jamanetwork.com/journals/jama/fullarticle/2492881?utm_campaign=articlePDF&utm_medium=articlePDFlink&utm_source=articlePDF&utm_content=jama.2016.0287

2. https://dx.doi.org/10.1007%2Fs00345-015-1722-1

3. https://clinicaltrials.gov/ct2/show/NCT02380170?term=serpens&cond=Sepsis&rank=1

4. https://www.aerzteblatt.de/int/archive/article/173142

5. https://www.riksrevisjonen.no/rapporter/Sider/KodepraksisHelseforetakene.aspx

6. https://doi.org/10.1016/j.juro.2009.11.043

7. https://doi.org/10.1016/j.juro.2011.06.057

8. https://doi.org/10.1016/j.eururo.2016.08.004

9. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5266328/

10. http://dx.doi.org/10.5680/lhuii000040

11. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2013-004283

12. https://www.georgeinstitute.org/media-coverage/the-silent-killer-sepsis-takes-5000-australian-lives-each-year

13. https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMp1011024

14. http://infektion.net/wp-content/uploads/2018/11/kvalreg_inf_2017_sepsis.pdf

15. http://www.scielo.br/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S1677-55382016000601065

16. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/ledelse-og-kvalitetsforbedring

17. https://lovdata.no/lov/1999-07-02-63

18. https://www.ikas.dk/den-danske-kvalitetsmodel/

19. http://ehandboken.ous-hf.no/

20. https://www.kvalitetsregistre.no/medisinske-kvalitetsregistre-0#overlay-context=search%3Ffor%3Dmedisinske%2Bkvalitetsregistre

21. https://doi.org/10.1016/j.eururo.2018.04.007


Les mer om

  1. Medisin
  2. Sykdom
  3. Kreft
  4. Helse
  5. Debatt