Debatt

Kort sagt, mandag 17. september

  • Debattredaksjonen

Y-blokken er en padde, Krigsskolen må bevares. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Y-blokken er en padde

For mange som husker Empirekvartalet og den lille, vennlige murbygningen ut mot Akersgata, Narvesen-kiosken på hjørnet, Arne Garborgs plass og perspektivet mot Hammersborg med Trefoldighetskirken og Deichmanske, fremstår Høyblokken som maktens arroganse og Y-blokken som en padde. Y-blokken kunne vært snudd slik at enden på en av de buede fasadene hadde truffet Grubbegata ved Deichmanskes bortre hjørne, og mye av perspektivet sett fra Akersgata hadde vært reddet. Men nei.

Nå kan vi få bort Y-blokken, og med små justeringer i vinnerutkastet til nytt regjeringskvartal kan dette perspektivet gjenskapes. Det er ennå tid til å flytte Picassoen på kortveggen og innpasse den i fasaden på det nye Nasjonalmuseet. Her må man stå fast. Begynn rivingen snarest.

John Berg, Oslo-gutt


Bevar Krigsskolen

Bernt Anker ga i 1802 eiendommen til Krigsskolens bruk. Gavebrevet var ikke utformet slik eiendomsoverdragelser den gang ble, og overdragelsen aldri tinglyst. Da staten i 1898 skulle selge eiendommen til nedriving, ble eiendomsretten fastlagt ved dom i byretten. Rettskraftig dom i 1899, men var dette korrekt?

Vi må kunne vente at staten ikke oppfører seg som hvilken som helst eier, men forvalter en slik verdifull gave ordentlig. Krigsskolen var opprinnelig kansler Jens Bjelkes bypalé etter byens grunnleggelse i 1624. Både kjellere og første etasje i hovedhuset samt de to fløyene er fra hans tid. Med inngang gjennom en port i muren ut mot det som het Strandgaden og til en gårdsplass, var bypaleet helt ulikt andre hus i Christiania. I 1760 ble huset påbygget, inngangen flyttet til baksiden og gårdsplassen mellom fløyene fylt igjen som hage. Her er mye historie gjemt i grunn og murer.

I 1899 ble Krigsskolen reddet av kristianiakrakket samme år. Murmester Hansen kunne da ikke gjøre opp for seg. Så salget ble opphevet. En av byens få bygninger fra 1600- og 1700-tallet bevart og som bør bli en del av feiringen av byjubileet i 2024. Staten bør stoppe salgsprosessen og heller avklare muligheter for istandsettelse, ny bruk og bedre adgang for offentligheten.

Svein Solhjell, styreleder, Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus


Upresist om opphør

Seniorrådgiver i Utlendingsnemnda (UNE), Øyvind Dybvik Øyen, skriver i Aftenposten 05. september at Høyesterett har slått fast at barnets beste ikke er en del av opphørsvurderingen, slik det ble hevdet i en nylig lansert rapport.

Vi går ut ifra at Øyen tenker på Farida-saken, der Høyesterett 23. mars forkastet statens anke og dermed bekreftet at UNEs vedtak om opphør var ugyldig. Det Øyen hevder, står ikke i dommen.

Det ville i tilfellet vært oppsiktsvekkende, ettersom FNs barnekonvensjon krever at barnets beste skal vurderes i «alle handlinger som berører barn».

I dommen sa Høyesterett derimot noe om når det må gjøres forholdsmessighetsvurderinger etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

UNE følger ikke disse anvisningene, hverken i det nye vedtaket i Farida-saken, eller i stornemndsaken om opphør av flyktningstatus for en flyktning fra Mogadishu. Vedtak om opphør uten slik forholdsmessighetsvurdering er i strid med EMK.

Høyesterett uttalte i samme sak at opphørsvurderingen «ikke er en direkte speilvending av vilkårene for å innvilge flyktningstatus». Det må også vurderes om det har skjedd «en vesentlig og stabil endring» i sikkerhetssituasjonen – en dobbeltgaranti.

Det er varslet søksmål i stornemndsaken. NOAS vil erklære partshjelp når det tas ut stevning.

André Møkkelgjerd, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Sulland

Marek Linha, juridisk rådgiver, Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

Advokatfirmaet Sulland vil representere NOAS som partshjelper i søksmålet som omtales. Møkkelgjerd er i tillegg forfatter av den juridiske analysen som ligger som vedlegg til rapporten UNE omtaler.


Å ha to tanker i hodet på samme tid

Jeg tror det var Odd Einar Dørum som først brukte denne formuleringen i en debatt på 90-tallet. Nå hører vi titt og ofte politikere benytte seg av denne dørumske måten for å vri seg unna når journalistenes spørsmål blir for nærgående.

Her om dagen ble den nyutnevnte olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) konfrontert med sine tidligere uttalelser om oljeutvinning og menneskeskapte klimaendringer, og naturligvis fikk han bruk for disse to tankene som man må ha lov til å ha i hodet samtidig.

Hva mente han egentlig? Går det virkelig an å satse stort på oljeutvinning og attpåtil få sving på det grønne skiftet?

Men er det nå egentlig så lett å ha flere tanker i hodet på akkurat samme tid? Det må vel heller være sånn at disse tankene følger etter hverandre. Og hva hvis den siste er helt motsatt av den første? Hvilken er den mest tungtveiende og bestemmer det du har planlagt å gjøre? Ja, hvis du i samme nu har to helt motstridende tanker, må ikke det føre til total handlingslammelse?

Politikere som vingler, som har uklare standpunkter, som møter seg selv i døren, fortjener vel ikke vår oppslutning. Vi må vite hva vi stemmer på. Hel ved er hva vi vil ha.

Egil Fikke, Hamar

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 25. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 17. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, mandag 16. november