Debatt

Kort sagt, mandag 30. april

  • Aftenpostens debattredaksjon

Psykiatri, boligstørrelse, surrogati og intelligens. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Lobotomi og historieløshet

Ifølge Stig S. Frøland bekrefter mitt innlegg 20. april hans påstand om «utbredt historieløshet og uvitenhet om de enorme problemene i tidligere tiders psykiatri» (24. april). Han anbefaler Malt, Retterstøl og Dahls Lærebok i Psykiatri : «det medisinske establishment mente derfor at dette var en god og riktig behandling både for pasienter som led -og for pårørende og andre i pasientenes nære omgivelser.»

Vi er ved kjernen: «det medisinske establishment» og dets rolle. Når galskap defineres som «sykdom», blir psyken medisinens ansvar og legen ekspert – med kniver, bor, elektroder, sprøyter og piller. Av 2500 lobotomerte døde en av fire under operasjonen.
Og den enkeltes ansvar? Med psykiater Christian Erlandsens ord: «I ettertid er det lett å dømme. Men jeg spør meg selv: hvorfor sjekket vi ikke grundigere resultater på dem vi opererte, før vi gikk i gang med flere?»

Dagens kjemiske lobotomi i regi av legemiddelindustrien og «det medisinske establishment» er en skandale. Hvor lenge skal politikere og helseforvaltning se en annen vei?

Bjørg Njaa, sosiolog, mag.art., tidligere leder Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse


Hvilken boligverden lever de i?

Jeg har fått nok av arkitekter som ikke forstår at byggekostnadene må ned om folk skal ha råd til bolig. Når disse ber om flere krav, blir prisen så høy at vanlige folk stenges ute.

Flere fremstiller det som et problem at størrelsen på leilighetene blir mindre. Det kan da ikke være et problem at det bygges leiligheter som folk har råd til å bo i. Jeg påstår at det er mulig å bygge boliger med god bokvalitet, selv om størrelsen og kostnadene går ned.

Kravene skal ikke tilpasses de med best råd. Om vi legger arkitektenes argumenter til grunn, kan ingen med normal inntekt kjøpe leilighet i byen. Da er det kun de rike som har råd til å bli boende.

Selv om det er markedet som styrer boligprisene, er det mye vi kan gjøre. Vi har allerede endret byggeforskriftene og redusert kostnadene med over 100.000 kroner pr. leilighet. Vi har også forenklet reglene og er i gang med å gjøre det enda enklere å bygge. Dette kommer helt vanlige folk til gode.
Jeg inviterer derfor arkitektene og andre til å komme med forslag til hvordan vi kan gjøre det enklere for vanlige folk å kjøpe leiligheter i byene. Min dør og innboks er åpen.

Mari Holm Lønseth, Høyres boligpolitiske talsperson


Fordi barnet ikke har andre foreldre

I Aftenposten den 18. april fastholder Øyvind Håbrekke at vi ikke besvarer hans spørsmål om forskjellen på å innføre surrogati i Norge og forslaget vårt om å sikre barn av surrogati juridiske rettigheter til sine reelle foreldre så fort de befinner seg på norsk jord.

Barn unnfanget ved surrogati i utlandet har ikke foreldre i landet de er født. Fødemor frasier seg foreldreskapet umiddelbart og har ikke hatt til hensikt å oppdra barnet. Det er barnas rettsstilling vi er opptatt av, slik at de sikres juridisk tilknytning til sine reelle foreldre så fort som mulig. Dette er i samsvar med barnas beste. Fokuset vårt ligger på barnas juridiske status ikke på de voksnes rett til sine barn.

Gjennom forslaget utredet av adopsjonslovutvalget i 2016/2017 kan barnas rettigheter ivaretas på en bedre måte. Det bør være i alles interesse.

Geir Kvarme og Helge Ytterøy L’orange


En desorientert fagdirektør

Atle Fretheim, fagdirektør ved Folkehelseinstituttet, er bra desorientert når han (Aftenposten 24. april) betviler at intelligens er arvelig. Slikt trenger man ikke medisinere og genforskning for å finne ut av, for arvelighetens viktighet har psykologene påvist ved studium av eneggede mot toeggede tvillinger og biologiske barn mot adoptivbarn. En grei og lettlest oversikt over disse forskningsfunnene og det de bygger på, finner man hos Bryan Caplan: Selfish Reasons to Have More Kids.

At det er forskjell mellom folkegrupper i gjennomsnittlig IQ og hva det fører med seg for samfunnet de lever i, blir grundig belagt i Richard Lynn og Tatu Vanhanen: Intelligence. A Unifying Concept for the Social Sciences.

En annen interessant sak er at det innenfor stater kan finnes uformelt lukkede grupper som ved sin vellykkethet viser tydelige tegn på bedre evner. Det har Gregory Clark behandlet i sin bok, som er kommet i den fine bokserien The Princeton Economic History of the Western World, der også ikke-økonomer (som undertegnede) kan finne mye av verdi.

Ferdinand Linthoe Næshagen, sosiolog og historiker

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Psykiatri
  3. Legemiddelindustrien
  4. Boligmarkedet
  5. Surrogati