Debatt

Fritt skolevalg gir en vanskeligere hverdag for både elever og lærere | Ingvil Bjordal og Cecilie R. Haugen

  • Ingvil Bjordal, førsteamanuensis i pedagogikk og Cecilie R. Haugen, professor i pedagogikk, begge Institutt for lærerutdanning NTNU
OECD peker på at fritt skolevalg er spesielt sårbart for allerede sårbare elever og at det er nødvendig å ta grep for å sikre en heterogen elevmasse på både skolenivå og i undervisning, skriver artikkelforfatterne

Det er gode grunner for å ta både lærerne ved Ulsrud og forskningen på konsekvenser av fritt skolevalg alvorlig.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

22 lærere ved Ulsrud videregående skole i Oslo har varslet om alvorlig bekymring for lærings- og undervisningsforholdene ved skolen. At så mange fra samme skole varsler, er et sterkt vitnesbyrd. I denne sammenheng er det merkelig at det er så stille fra skoleledelsen, både ved skolen, utdanningsetaten og politisk ledelse i Oslo.

Det praktiseres fritt skolevalg i hele utdanningsløpet i Oslo, og undertegnedes studier viser at utfordringene som beskrives på Ulsrud hverken er unike for denne skolen eller kun for videregående skole. Våre funn fra Oslo sammenfaller med internasjonal forskning på konsekvenser av fritt skolevalg: forsterket segregering langs sosiale og etniske skillelinjer bidrar til at sårbare elever konsentreres på visse skoler og gir en vanskeligere hverdag for både elever og lærere.

Ingvil Bjordal
Cecilie Haugen

OECD peker på at fritt skolevalg er spesielt sårbart for allerede sårbare elever og at det er nødvendig å ta grep for å sikre en heterogen elevmasse på både skolenivå og i undervisning. Professor Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo er blant dem som har forsket på fritt skolevalg i en norsk kontekst og som tar til orde for at skolemyndigheter med fordel kan vurdere ulike alternativer til dagens opptaksordning.

Svekker skolens omdømme og popularitet

I et markedsrettet utdanningssystem, hvor omdømme og den sosiale komposisjonen på skolen er viktig for å tiltrekke seg elever, er det spesielt vanskelig å uttale seg om det som er vanskelig. Du står i et alvorlig dilemma: om problemet skal løses, må det tas opp. Om det tas opp, kan det bidra til ytterligere negativ oppmerksomhet som kan svekke skolens omdømme og popularitet.

En korrigering av et system som virker urettferdig for elevene, er imidlertid avhengig av at noen varsler. Om bekymring fra dem som står elevene nærmest, ikke kommenteres eller svares på av ansvarlig ledelse, risikerer man at det skapes et inntrykk av at det er lærerne det er noe galt med, at det er budbringeren som tar feil.

Det gir dårlige signaler til de stemmene byråkrater og utdanningspolitikere er avhengige av for at systemet skal kunne bedres til det beste for elevene.

Ta forskningen om fritt skolevalg på alvor

I Byrådserklæringen (2015) poengteres det at «Osloskolen skal motvirke klasseskiller og segregering igjennom et likeverdig opplæringstilbud til alle». Det nye byrådet endrer finansieringsmodellen slik at skoler med elever som har størst behov, også får større tildeling. Dette tiltaket endrer imidlertid ikke det grunnleggende problemet som omhandler segregering og å legge til rette for at skolene får et heterogent elevgrunnlag.

Om det fremdeles er et utdanningspolitisk mål at elever fra ulike samfunnslag og med ulike etniske bakgrunner møtes i skolen, er det, slik undertegnede ser det, gode grunner for å ta både lærerne ved Ulsrud og forskningen på konsekvenser av fritt skolevalg på alvor.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Skolepolitikk
  2. Lærere
  3. Skole
  4. Pedagogikk
  5. NTNU