Debatt

UDI svarer ikke på kritikken

  • Inger Marie Sunde

Asylsøkere som har rett til opphold i Norge på grunn av beskyttelsesbehovet, nektes likevel adgang, fordi de formelt sett er identitetsløse, skriver førsteamanuensis Inger Marie Sunde. Foto: Junge, Heiko

UDI må vise konstruktiv vilje til å få berettigede asylsøkere raskere inn i samfunnet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en fersk avgjørelse har Høyesterett sagt at Utlendingsdirektoratet (UDI) har stilt ulovlig strenge krav til sannsynliggjøring av identitet.

Inger Marie Sunde

Asylsøkere som har rett til opphold i Norge på grunn av beskyttelsesbehovet, nektes likevel adgang, fordi de formelt sett er identitetsløse. I Aftenposten 26. september forklarer UDIs direktør at det ikke er så lett «å reparere en ID-tvil» for søkere fra stater som har dårlig orden på slikt.

Formell identitet er nødvendig

Vi lesere skjønner da at det kan ta svært lang tid før søkeren slippes inn i samfunnet, selv om beskyttelsesbehovet er avklart. En formell identitet er jo nødvendig for at personen skal få seg arbeid, betale skatt, ta opp boliglån og kunne klare seg selv.

UDI-direktørens redegjørelse byr på flere tankekors. Et spørsmål er om det må anses som et mindre problem at en person som oppfyller kravet til beskyttelsesbehov, ikke har en formelt verifiserbar identitet. Det norske systemet er tross alt basert på bruk av tilordnet identitet i form av et unikt personnummer.

«Fødestuen»

Staten tildeler hver enkelt av oss et personnummer når vi navnløse kommer til verden på fødestuen. For asylsøkeren er UDI «fødestuen» på veien inn til Norge. UDI er også staten, som vet at personen trenger å bli tildelt en formell identitet som er likeverdig med et personnummer.

Ut fra likhetshensyn med andre borgere (hvor personnummer er tilstrekkelig) er det heller ikke behov for mer enn dette.

Lure NAV

UDI-direktøren forklarer at asylsøker med innvilget opphold får et «oppholdskort» som inneholder søkerens fingeravtrykk. Problemet slik UDI ser det, består i at «vi ikke kan vite sikkert» om personen også har andre identiteter som vedkommende benytter i Norge.

I klartekst betyr det at UDI ser en mulighet for at asylantene veksler mellom flere identiteter for å lure Nav og skattemyndighetene.

Vekslende identiteter?

Til dette er å si at det er vanlig at kriminelle veksler mellom identiteter. Også norske borgere med personnummer gjør det. Såkalt identitetskrenkelse er da også blitt et betydelig problem, som i 2010 ble gjort straffbart. Lurer man til seg varer eller penger i en annens navn, begår man både bedrageri og identitetskrenkelse. Norske myndigheter har foreløpig avvist å etablere et nasjonalt biometrisk ID-kort for alle norske borgere.

Etterlyser konstruktiv handling

Hvorfor skulle asylsøkere med rett til opphold, stå i en annen stilling? Det som mest er å undre seg over er at UDI-direktøren her bringer opp et helt annet problem enn det kritikken gjaldt.

I lys av kritikken er det rimelig å forvente et svar som varsler konstruktiv handling for å bringe berettigede asylsøkere raskere inn i samfunnet, ikke å fokusere på andre problemer.

Vinn-vinn?

Det synes som dagens situasjon med lang kontraproduktiv saksbehandlingstid, kan snus til en "vinn-vinn" situasjon for asylanten, samfunnet og UDI selv, som får mer positive oppgaver å arbeide med.

Les mer om

  1. Debatt

Flere artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Ny UDI-enhet vurderer å trekke tilbake oppholdstillatelsen fra flere tusen asylsøkere

  2. NORGE
    Publisert:

    «Jeg har ingenting – nothing! – å leve av»

  3. KRONIKK
    Publisert:

    Dette er forklaringen på den plutselige asylstrømmen fra Russland | Arild Moe og Lars Rowe

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Varsko fra en tidligere ungdomskriminell

  5. A-MAGASINET
    Publisert:

    Siste stopp før han sendes ut er et fengsel

  6. NORGE
    Publisert:

    Asylsøkere forstår ikke avslag - nå skal UNE skrive klart og tydelig