Vårt felles samfunnsansvar | Zaeem Shaukat
Holocaustsenterets rapport må ikke ses på som jøder mot muslimer.
Befolkningsundersøkelsen, gjennomført av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-sentret), som ble publisert 5. desember, indikerer og påviser at fordommene mot jøder og muslimer er reelt i det norske samfunnet.
Bekymringsfulle funn
Både muslimer og jøder er en minoritet i Norge, og funnene i rapporten er bekymringsfullt i et åpent og mangfoldig samfunn som Norge.
Fordommer av ulik karakter og alvorlighetsgrad finnes i alle samfunn. For å bekjempe dette må vi som samfunn erkjenne at slike fordommer er et samfunnsproblem.
Islamsk Råd Norge (IRN) har i en årrekke etterlyst en fungerende handlingsplan som kan implementeres for å bekjempe hatytringer og islamofobi. HL-senterets undersøkelse peker også i retning av at det er behov for å ha en handlingsplan på dette feltet.
Les også:
Ny rapport om holdninger til jøder og muslimer i Norge i 2017: Antisemittisme og muslimfiendtlighet er beslektede fenomener | Christhard Hoffmann og Vibeke Moe
Ikke representativ for muslimer
For å forstå påstandene til muslimene og trekke lærdom av denne rapporten, har vi sett nærmere på utvalget av de muslimske respondentene.
Der de jødiske respondentene ble trukket ut fra medlemsregisteret i Det mosaiske trossamfunn (DMT), ble det muslimske utvalget trukket ut fra Folkeregisteret, der man pr. i dag ikke har informasjon om religiøsitet.
Fra totalt 7000 respondenter med innvandrerbakgrunn var det kun 828 personer som besvarte undersøkelsen. Av disse hadde 586 oppgitt Islam som sin trosretning, altså 8 % av det totale utvalget.
Dette gir grunn til å ha i mente at resultatet fra det muslimske utvalget er basert på i underkant av 1 % av majoriteten av norske muslimer – som ifølge Statistisk sentralbyrås tall for 2017 er 150.000 registrerte muslimer.
Overrepresentasjon av lavt utdannede
IRN har gjennom sine medlemsmoskeer et register med i underkant av 65.000 muslimer. Hvorvidt resultatet av denne undersøkelsen hadde vært annerledes dersom utvalget av muslimer var trukket ut fra et mer presist og større register, gjenstår å se nærmere på.
Det er dessuten en overrepresentasjon av personer med kun grunnskoleopplæring i det muslimske utvalget. Hvilken betydning ville det hatt for utfallet dersom det var en større andel med høyere utdanning?
Når rapporten selv poengterer at Israel-Palestina-konflikten oftest ble nevnt som årsak til fordommene mot jøder, da bør man vurdere om det politiske landskapet har preget svarene.
Vår analyse av rapporten er ikke et forsøk på å bortforklare funnene i rapporten. Tvert imot er den ment å opplyse offentligheten om at svarene ikke er representative for majoriteten av muslimer i Norge.
Står sammen
Rapporten må ikke ses på som jøder mot muslimer. Den gir oss noen indikasjoner som absolutt bør følges opp med ytterligere empiriske undersøkelser.
Det er viktig å bevare verdier som respekt og toleranse for hverandre i et multikulturelt samfunn gjennom holdning og dialogrelaterte tiltak. Å ha tett dialog mellom det muslimske og jødiske miljøet er et av grepene, noe det også fremgår av rapporten.
De positive utfallene av rapporten er også verdt å nevne:
- Totalt 47 % av det muslimske utvalget er imot all form for trakassering mot jødene.
- Nærmere 70 % er positive til å samarbeide med det jødiske miljøet om å bekjempe fordommene.
Et godt eksempel på dette er et møte med synagogen i februar 2015, initiert av generalsekretæren i IRN, der vi viste medfølelse i kjølvannet av angrepene mot jøder i København. Etterfulgt av Fredens ring utenfor synagogen, initiert av norske muslimer som viste sin støtte.
Det muslimske miljøet fortsetter å vise sin støtte – samtidig som vi vil jobbe sammen med moskeene for å bekjempe fordommene i miljøer der de finnes. Sammen er vi det norske samfunnet.
