Debatt

Alvin Andreassen var 11 år da Baalsrud banket på døren. «Den 12. mann virker lettvint og til dels latterlig»

  • Alvin Andreassen (86), Asker

Regissør Harald Zwart (til venstre) under innspilling av Den 12. mann. Filmen forteller historien om krigshelten Jan Baalsruds flukt fra nazistene under andre verdenskrig. Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix

Vi trenger en nøktern og fullstendig beretning om Jan Baalsrud. Tiden er snart ute.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg var 11 år gammel og fostersønn på gården Løvli på Snarby hos Alfred Lokkertsen, da Jan Baalsrud ved 4-tiden om morgenen banket på ytterdøren.

Jeg var svært interessert i Baalsrud som kom fra England, siden min far var ute og seilte i konvoyfart i England. Baalsrud ble hos oss hele søndagen. Vi satt og spiste søndagsmiddag da den tyske vaktbåten passerte forbi på sin runde. Selvsagt syntes vi at båten denne gangen passerte svært nær. Det var vel den eneste nærkontakt Baalsrud hadde med tyskerne, sett bort fra eksplosjonen i Toftefjorden.

Alvin Andreassen var 11 år da Jan Baalsrud søkte tilflukt på gården hvor han oppholdt seg. Foto: Privat

Rundt kl. 20 samme kveld ble Baalsrud fraktet videre i båt. Han fikk matpakke og tok imot ei skinnlue jeg hadde funnet i fjæra, vasket og tørket. Lua virket russisk!

Burde kunne forvente mer av profesjonelle filmfolk

Jeg har hatt nær kontakt i alle år med flere av Baalsruds hjelpere. Jeg møtte Jan Baalsrud da bautasteinen ble avduket i Toftefjorden, og jeg møtte også Baalsruds bror noen ganger.

Da den nye filmen ble lansert, fikk vi vite at alt skulle foregå der det faktisk skjedde. Selvsagt trenger ikke en film å tas opp der det virkelig skjedde. Men når det såkalte rette stedet er flatt, mens det i filmen er blitt et alpint område, da lurer man litt.

Det var i Toftefjorden skøyta Brattholm ble oppdaget av tyskerne under andre verdenskrig. 11 mann ble tatt til fange og senere henrettet, mens Jan Baalsrud klarte som den eneste soldaten å komme seg unna. Foto: Alvin Andreassen

Da den første Baalsrud-filmen, Ni liv, ble lansert i 1957, gikk man sterkt ut og fortalte at nå skulle sannheten om Baalsrud endelig frem. Men filmen viste lite av det som virkelig hendte. Ved lanseringen av den siste filmen, Den 12. mann, gikk man ikke mindre pretensiøst ut.

Det er selvsagt vanskelig å gjengi forhold som ligger mer enn 70 år tilbake i tid. Men man burde forvente av profesjonelle filmfolk et lite forsøk. Mye av det som nå vises, virker malplassert, lettvint og til dels latterlig.

Det var mye han ikke husket

Gjennom hele filmen følger man tyskernes hensynsløse jakt på Baalsrud.

Dette har fått like stor plass i filmen som Baalsruds flukt. Men tyskerne var aldri på jakt etter Baalsrud, de lette aldri etter ham.

De hadde ingen mistanke om at han var på vandring. Hadde de visst om ham, ville han ikke hatt noen mulighet for å unnslippe. Ser man bort fra hendelsen i selve Toftefjorden, var det aldri noen nærkontakt eller konfrontasjon mellom Baalsrud og tyskerne. Dette kommer også historikeren Ragnar Kvam inn på i en kronikk i Aftenposten 2. januar.

Les også

Krig og kontrovers: Diskusjonen om norske okkupasjonsfilmer har rast siden 60-tallet | Einar Aarvig

Ragnar Kvam nevner rapporten som Jan Baalsrud senere skrev. Da Baalsrud senere var på et av sine ytterst få besøk nordover, ble han konfrontert med at ting i rapporten ikke stemte med det som virkelig hadde hendt. Han forklarte at det var mye han ikke husket eller hadde en klar erindring om, og ikke minst hva som hadde hendt kronologisk. Man kan godt forstå det i den tilstand han etter hvert kom i.

Flukten foregikk i trykkende stillhet

Det er et forferdelig bråk gjennom hele filmen, bråk og larm, rop og skriking, flydur og skyting, og alt i fint solskinn. Men det meste av Baalsruds ferd og forflytning foregikk når det var mørkt. Flukten foregikk i stillhet, trykkende stillhet der han såret kjempet seg frem i et for ham fullstendig ukjent landskap og terreng.

Jan Baalsrud måtte amputere flere tær som følge av frostskader da han flyktet fra tyskerne. Her er han fotografert i sitt hjem på Slemdal etter krigen. Foto: NTB scanpix

Han vasset time etter time i dyp snø eller kronglet seg frem i ulendt terreng langs fjæra. Han visste ikke hvor han var på kartet. Gnagende uvisshet og redsel.

Avslutningen av filmen er mildt sagt noe underlig. Baalsrud ble ført med reinskyss over til Sverige. Først ble grensen til Finland krysset, og så grensen mellom Finland og Sverige. Dette gikk stille og rolig for seg. Men i filmen ser vi førerløs rein løpe fritt omkring og drar Baalsrud etter seg, og omgitt av tyske skuddsalver kommer det flinke reinsdyret seg over grensen og inn i Sverige med Baalsrud på slep.

At den tyske sjefen samtidig finner tærne som Baalsrud skal ha amputert, hører liksom med!

Uetisk og spekulativt

Det filmen viser, er så fjernt fra det som virkelig hendte under Baalsruds flukt at det virker uetisk og spekulativt å forbinde filmen med Jan Baalsrud, hans flukt og hans hjelpere.

Baalsruds flukt er så dramatisk i seg selv at den ikke trenger å bli dramatisert med underlige effekter og annet som man har gjort i denne filmen.

Det er sikkert vanskelig å formidle det psykologiske og den fortettede stemningen som må ha fulgt ham hele veien. Vi kunne trenge en fullstendig og nøktern beretning om Jan Baalsrud og «Brattholm». Men det har vist seg vanskelig, og nå er tiden snart ute. Flere filmer er det vi minst trenger, vi har allerede fått en for mye.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  • NRK har laget TV-serien I Jan Baalsruds fotspor der to spesialsoldater gjenopplever motstandsmannens flukt gjennom Nord-Troms. Se den her.

Les også

  • Interessert i historier fra annen verdenskrig? Da anbefaler vi disse:

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Tyskerne jaktet ikke på Jan Baalsrud

  2. DEBATT

    Essay: Norske filmskildringer av den tyske okkupasjonen er unyanserte og heltedyrkende

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 5. januar

  4. VERDEN

    Her kommer de som frigjorde Norge fra nazistene. Redningen kom fra uventet hold.

  5. A-MAGASINET

    Alt som kunne gå galt, hadde allerede gått galt i Kongo. Så begynte også filmversjonen å falle fra hverandre.

  6. A-MAGASINET

    Dette er de norske nettovergriperne