Debatt

Særaldersgrenser er et vern for innbyggerne, ikke et frynsegode for brann- og politifolk | Espen Holmgren

  • Espen Holmgren
    Hovedtillitsvalgt i Oslo brann- og redningsetat, leder i Oslo brannkorpsforening Fagforbundet avd 108 og styremedlem Norsk brannmannsforum
Brann- og politifolk har 60-års pensjonsalder fordi yrket forutsetter gode reaksjonsevner, godt syn, god hørsel samt psykisk styrke i tillegg til god fysikk, skriver artikkelforfatteren.

Vi kan ikke veksle inn sikkerhet i bytte mot sparte pensjonskroner.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De siste dagene har vi kunnet lese flere oppslag i mediene om særaldersgrensene. Partene forbereder seg til forhandlinger om ny offentlig tjenestepensjon. Resultatet kan svekke beredskapen.

I Aftenposten søndag kunne vi lese et portrett av tidligere politimann Tore Per Bakken som ble pensjonist som 57-åring, og som nå nyter fine dager i jobb for forsikringsbransjen samtidig som han hever pensjon fra staten. Det tegnes et bilde av at særaldersgrensene er et frynsegode.

Også blant dem som ønsker å beholde særaldersgrensen, blandes det inn argumenter som kan gi inntrykk av at særaldersgrense er noe man har gjort seg fortjent til etter en spesielt krevende tjeneste. Det sentrale punktet havner i skyggen i denne debatten, og jeg ser et behov for en presisering.

  • Over 100.000 kommuneansatte kan rammes om Regjeringen fjerner særaldersgrensene: - Har gått ut på dato, sier KS-leder

Særaldersgrenser er faktisk like viktige som de er misforstått. De er ikke ment å være et gode, eller et klapp på skulderen som takk for innsatsen. At Venstres Sveinung Rotevatn kan påstå at særaldersgrensen for brann og politi ikke lar seg forsvare, vitner om politikerens manglende innsikt i beredskapsbransjen.

Aldersgrensene skal beskytte samfunnet

Fafo-rapport 2008:16 tar for seg grunnlaget for særaldersgrenser i Norge. Av den kan man lese at brann- og politifolk har 60-års pensjonsalder fordi yrket forutsetter gode reaksjonsevner, godt syn, god hørsel samt psykisk styrke i tillegg til god fysikk.

Dette utvalget fastslår det hverken Rotevatn, KS-leder Gunn Marit Helgesen og flere med dem, ser ut til ikke å forstå: at særaldersgrensene for disse gruppene er utarbeidet for å beskytte samfunnet, og ikke minst de ansatte selv, mot faren de utgjør når deres fysiske og psykiske egenskaper antas å svekkes ved økt alder. Dette er innbyggernes vern. En garanti som skal sikre at de som rykker ut når huset ditt brenner, er i stand til å utføre jobben.

Beredskapsbransjen må kunne løse stadig mer komplekse oppdrag. Som røyk- og redningsdykker i Oslo opplever jeg daglig de krav som tjenesten stiller til meg og mine kolleger. Poengene fra Fafo-rapporten er mer relevante enn noen gang og burde være grunnleggende i denne debatten.

Det finnes ikke alternative oppgaver

Det argumenteres med at det finnes alternative oppgaver. I min egen bransje, brann og redning, kan jeg si med sikkerhet at det ikke er tilrettelagt for å veksle mellom operative stillinger og kontorarbeid. Vi er langt unna å ha tilbud til brannkonstabler som ikke lenger kan gjøre utrykning. Kolleger i politi og helsesektoren peker på det samme. Vi må forholde oss til virkeligheten som den faktisk er og kan ikke fjerne en ordning som ivaretar befolkningens sikkerhet, uten gode alternativer.

Regjeringen har varslet gjennomgang av særaldersgrensene. Vi skal selvfølgelig tåle å ta diskusjonen. Men i første omgang er det avgjørende at en ny pensjonsordning tar høyde for å beholde særaldersgrensene. Vi kan ikke la noen argumenter trumfe spørsmålet om en best mulig beredskap, og vi kan ikke veksle inn sikkerhet i bytte mot sparte pensjonskroner.

Her kan du lese mer om særaldersgrenser:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Beredskap
  3. Fafo
  4. Sveinung Rotevatn