Debatt

Naturødeleggelsen ved hyttebygging kan reduseres | Jon Haug

  • Jon Haug
    Sivilarkitekt MNAL
Grønli hyttefelt i Vats i 2017. Alle hyttene er ganske små, arealeffektivt planlagt, med lave yttervegger, omhyggelig fargesatt og plassert i terrenget, skriver debattanten.

Problemet er ikke at det bygges hytter, men måten det gjøres på og hvor det bygges.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Georg Fredrik Rieber-Mohn bekymrer seg i Aftenposten over at den massive hyttebyggingen ødelegger stadig flere områder i vår fellesarv – naturlandskapet. En av Norges mest verdifulle ressurser til opplevelser, friluftsliv og rekreasjon, som vi har ansvar for å forvalte til beste for våre etterkommere. Allemannsretten står sterkt i vår kultur, men denne utfordres nå av en stadig mer privatiserende trend i mange områder, representert ved nettopp hyttebyggingen.

  • Her kan du lese svar fra ordføreren i Flå, som er ansvarlig for den hytteutbygging Rieber-Mohn angriper spesielt: Vi ønsker mest mulig villmark, og mener vi har lykkes med dette

For meg, som også hører til den eldre generasjon, er det lett å si seg enig i mye av det Rieber-Mohn fremfører, selv om det nok har et lett nostalgisk islett. Jeg vil likevel nyansere dette bildet. Jeg har i 50 år drevet med utvikling av hytter for lokal industriproduksjon og regulering av hytteområder over hele landet, med hovedtyngden i Hallingdal og Valdres.

Hyttelivet er blitt et «må ha» for urbaniserte nordmenn

Så lenge bygdene fraflyttes og bybefolkningen blir rikere, er hyttelivet nå etablert som et «må ha» for stadig flere urbaniserte nordmenn. Dette er en irreversibel utvikling som politikerne, sentrale som lokale, glatt aksepterer.

Hytteutbygging betyr aktivitet og arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Naturvern er ordet som brukes i festtaler og er sjelden forpliktende. Man kan selvsagt forstå lokalpolitikere i små kommuner, som ser hyttebyggingen som en hjelp til å opprettholde livsgrunnlaget for innbyggerne. Hvorfor skal de ta ansvar for å bevare villmark bare for de få, allerede etablerte hytteeierne i kommunen?

Mye er gått galt i planleggingen

Når vi ser bilder fra de store hytteområdene som det refereres til, er det opplagt at mye er gått svært galt i planleggingen. Nå kreves kjørevei til døren og full boligstandard, gjerne i to etasjer. Det passer dårlig med fjellets opprinnelige byggeskikk, som er små og lave hus.

Hyttekjøpere i disse områdene kan neppe være særlig interessert i omgivelsene, slik hytta blir liggende klemt med nabohytter i alle stilarter, i en sann forvirring og ofte med møner som spriker i alle retninger.

Landskapsopplevelsen

Men slik behøver det ikke se ut. Ta en titt på bildet over, fra Vats i Hallingdal. Ganske små hytter, arealeffektivt planlagt, med lave yttervegger, omhyggelig fargesatt og plassert i terrenget. Området er selvsagt ikke lenger «villmark», men bebyggelsen ødelegger heller ikke landskapsopplevelsen.

Problemet er altså ikke at det bygges hytter, men måten det gjøres på og hvor det bygges, som bestemmer landskapsopplevelsen. En streng kommunal kontroll på stedet med at regelverkets gode intensjoner blir fulgt opp, er viktig. Men det handler også om respekt for naturen fra alle involverte – og at folkevalgte, saksbehandlere, grunneiere, reguleringsplanleggere, hytteprodusenter, utbyggere og – ikke minst, hytteeiere, har den nødvendige holdning, kompetanse og samarbeidsvilje for dette.

Jeg har i mitt lange yrkesliv hatt gode samarbeidspartnere. Men når jeg ser meg rundt, skulle jeg imidlertid ønske at Mor Norge hadde flere aktører som brydde seg om henne!

Her kan du lese to Viten-artikler med et annet perspektiv på hyttebygging og hva den forårsaker:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Arkitektur
  2. Hytteutbygging
  3. Naturvern
  4. Friluftsliv
  5. Valdres