Debatt

Mattelærere må kunne mer enn matte

  • Per Arne Birkeland, universitetslektor, Universitetet i Agder (UiA)
  • Martin Carlsen, førsteamanuensis Universitetet i Agder (UiA),
  • Ingvald Erfjord, førsteamanuensis Universitetet i Agder (UiA),
  • Per Sigurd Hundeland, førsteamanuensis Universitetet i Agder (UiA)
  • Unni Wathne, førsteamanuensis Universitetet i Agder (UiA)

Elever lærer på ulike måter, derfor må studentene lære hvordan de kan gi elever med ulike forutsetninger en god undervisning. Foto: Scanpix

Alle kan spille fotball, men ikke alle blir Zlatan. Alle kan lære matte, men ikke alle blir mattelærer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Per Arne Birkeland, universitetslektor Foto: e-mail

Martin Carlsen, førsteamanuensis Foto: e-mail

Ingvald Erfjord, førsteamanuensis Foto: e-mail

Unni Wathne, førsteamanuensis Foto: e-mail

Per Sigurd Hundeland, førsteamanuensis Foto: e-mail

Universiteter og høyskolers oppgave er blant annet å sørge for at studenter som er gode i matematikk, også blir flinke til å undervise i faget. 37 prosent av studentene strøk på nasjonal deleksamen i matematikk nylig. Kunnskapsministeren sier at strykprosenten er for høy. Leder for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), Terje Mørland, mener resultatet er for dårlig og sier at universiteter og høgskoler har ansvaret for kvaliteten i utdannelsen og at «de må brette opp ermene og gjøre noe med det».

Vi synes ikke strykprosenten på denne testen er det mest interessante. Det avgjørende er at testen hindrer at for svake studenter blir matematikklærere, det var da også derfor denne testordningen ble innført. Kunnskapsdepartementet var bekymret for at det ved noen læresteder var en for slepphendt godkjenningsordning av morgendagens mattelærere.

Mattelærerens kompetanse

Deleksamenen tester for det første studentenes matematikkfaglige kompetanse i brøk, prosent og desimaltall. For det andre blir studentenes undervisningsfaglige kompetanse testet, det vi kaller matematikkdidaktikk og som omhandler læring og undervisning. En fremtidig mattelærer skal nemlig ikke bare kunne matematikk; mattelæreren skal også kunne undervise på ulike klassetrinn og med ulike undervisningsmetoder, tilpasset elevenes nivå.

En av oppgavene på denne deleksamenen handlet om brøken 3/5, der studentene ble bedt om å vise to ulike måter å resonnere seg frem til riktig svar blant fire svaralternativer. Det var altså ikke nok bare å kunne regne 3:5 = 0,60. For å bestå oppgaven, måtte studentene vise at de var i stand til å se en slik matematisk problemstilling også i et undervisningsperspektiv.

Mer matte

Studentene må i løpet av lærerutdanningens grunnkurs øke sin matematiske kompetanse og lære hvordan de kan tilrettelegge for at barna skal kunne lære matematikk. Siden elevene lærer på ulike måter, må studentene kunne resonnere på alternative måter for å kunne gi elever med ulike forutsetninger en god undervisning.

Resultatet fra den omtalte deleksamenen viser at mange studenter mangler en dypere forståelse av brøk, prosent og desimaltall. Noen studenter sliter også med å formulere seg så presist og entydig som en lærer bør kunne.

Barna fortjener gode og motiverte matematikklærere, og som faglærere ønsker vi å bidra til å utdanne dem. Også i fremtiden vil det dukke opp en Zlatan, men de fleste må nøye seg med å spille fotball i lavere divisjoner. Vi utdanner stadig dyktige mattelærer, men også i fremtiden vil det være studenter som ikke klarer kravene, selv etter iherdig innsats.


Les mer om

  1. Matematikk
  2. Høyere utdanning
  3. Lærere