Debatt

Uviten om psykoanalyse

Biologiprofessor Kristian Gundersen skriver nærmest gjennomgående feilaktig om psykoanalysen.

Det er uklart hva Gundersen mener med at Freuds uvitenskapelighet kan ha "satt vår forståelse av menneskesinnet tilbake et halvt århundre", skriver artikkelforfatterne. SIGMUND FREUD MUSEUM

  • Siri Gullestad
  • Hanne Strømme
  • Erik Stänicke
  • Sverre Varvin

Det er behov for noen oppklaringer etter siste bidrag fra Kristian Gundersen i spalten Uviten:

1) Gundersen skriver at psykoanalysen ikke hviler på noen «data», og ikke viser til noe «målbart». Han bringer her videre en vanlig misforståelse, nemlig at psykoanalysen er en spekulativ vitenskap skapt ved skrivebordet. Tvert imot, Freuds teoridannelse har utgangspunkt i observasjoner i den kliniske situasjonen. Når nye observasjoner kommer til, understreker Freud, må teorien forandres. Psykoanalysen bygger på klinisk empiri.

2) Som Gundersen skriver, er det et vitenskapelig ideal at argumenter og data står på egne ben. I 2013 ble en større metastudie publisert som viste at psykoanalyse som behandlingsmetode fortsatt trenger flere studier, samtidig som det ble redegjort for flere store studier som er underveis. Publikasjonen konkluderer likevel med at foreliggende vitenskapelige studier har påvist god effekt av psykoanalytisk behandling. Videre er det dokumentert at psykoanalyse er spesielt hensiktsmessig for sammensatte psykiske lidelser der andre behandlingsmetoder har kommet til kort.

3) Det er uklart hva Gundersen mener med at Freuds uvitenskapelighet kan ha "satt vår forståelse av menneskesinnet tilbake et halvt århundre". Freuds erkjennelse av at menneskets følelser og handlinger er underlagt ubevisste drivkrefter, var riktignok et brudd med en tro på det fornuftsstyrte individ. Men forestillingen om ubevisste intensjoner og ønsker er senere blitt underbygd for eksempel av eksperimentell sosialpsykologi og beslutningsteori. Teorien om ubevisst konflikt gjorde det også mulig å forstå og behandle psykiske lidelser på en måte som representerte en revolusjon i datidens psykiatri.

4) Freuds seksualitetsbegrep har et bredere innhold enn det som er vanlig i dag, og viser til menneskets søken etter lyst i vid forstand – til mangfoldet i menneskets begjær og fantasier og lystopplevelsens utallige maskerte former. Moderne psykoanalyse opererer med et videre motivbegrep og vektlegger i tillegg menneskets relasjonelle behov, som behov for trygg tilknytning og bekreftelse av egen verdi. Med utgangspunkt i nye data er teorien således blitt utvidet. At barndomserfaringer har stor betydning for menneskets relasjonelle stil og personlighet som voksen, er nå ukontroversielt innen akademisk psykologi langt utover psykoanalysen, blant annet understøttet av ny kunnskap om kognitiv utvikling i de første leveår.

5) Det er riktig at vi i dag kan refortolke symptomene til Anna O. som indikasjoner på en annen diagnose enn den Joseph Breuer (1893) satte. Likevel er det vitenskapelig tendensiøst, som Gundersen gjør, å påstå at vi «faktisk» vet dette. Snarere er det en diskusjon om hvordan hennes lidelse kan forstås i lys av dagens kunnskap – og denne diskusjonen ønsker vi velkommen.

6) Det vises til at Margit Norell var psykoanalytiker, hun veiledet terapeuten til Thomas Quick, Det er riktig at Norell tok den psykoanalytiske utdannelsen, men allerede på 1960-tallet brøt hun ut av miljøet. Hun dannet sitt eget institutt fordi hun hadde helt spesielle teorier om fortrengning, som ikke er i tråd med psykoanalysens teori om hukommelse. Å sidestille psykoanalyse med hennes teorier er en merkelig sammenblanding av faghistorie.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Mens andre velger Gullrekka på TV, står disse i kø for å høre om psykoanalyse i en kjeller

  2. DEBATT

    Her var det mye feil om akupunktur, Kristian Gundersen | styret i Akupunkturforeningen

  3. KRONIKK

    Skal man forstå mennesket, må man forstå at mennesket er et produkt av evolusjon | Vibeke Ottesen

  4. VITEN

    Kristian Gundersen i Uviten: Medikamentfri psykiatri - eksperiment uten forskning

  5. KRONIKK

    Klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem

  6. A-MAGASINET

    Thuen om angsten vi alle kjenner på – som ligger bak nesten alle krangler i forhold