Debatt

Myter om massedrapsmenn | Pål Grøndahl og Stål Bjørkly

  • Pål Grøndahl, psykologspesialist, ph.d.
  • Stål Bjørkly, Professor, dr. psychol.

Det eneste spesielle med massedrapsmenn er handlingen de har begått. For øvrig er de forskjellige, skriver debattantene. Foto: STEVE MARCUS / X00642

Vi nikker ofte når ekspertene gir beskrivelser av massedrapsmenn. Problemet er at de ofte tar feil.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mandag 2. oktober 2017 skjedde det en ny alvorlig episode av massedrap i USA. Stephen Paddock (64) skjøt og drepte 59 og skadet minst 500 personer. Dødstallene kan komme til å stige.

Ingen forstår foreløpig hvorfor han gjorde det han gjorde. Han beskrives av mediene som en mann med et rent rulleblad, og han var angivelig ikke spesielt våpeninteressert.

Igjen er det grunn til å undre seg over hva slags fenomen dette er. Vi kommer nok aldri helt til å forstå hva som foregår i et menneskes hode i når vedkommende velger å ta livet av så mange mennesker som mulig.

Men som et minimum bør vi styre unna spekulasjoner og myter.

Ekspertene tar ofte feil

Når slike tragiske og ekstremt dramatiske massedrap har skjedd, oppstår det et behov for å forstå hvorfor gjerningspersonen plaffet ned tilfeldige mennesker.

Pål Grøndahl. Foto: Olav Olsen

Det blir naturlig nok spurt etter motiv, og man leter etter svar i gjerningspersonens bakgrunn. Samtidig med medieoppslagene blir gjerne presumptive eksperter intervjuet av mediene.

Ikke sjelden kan ekspertene fortelle allmennheten om hvem massedrapsmenn og skoleskytere er og hva det er som karakteriserer disse. Da pekes det gjerne på fellestrekk, og ikke sjelden trekkes psykiatrikortet frem.

Problemet med en del slike ekspertuttalelser er at de virker tilsynelatende gjennomtenkte og troverdige. Vi nikker ofte når ekspertene gir beskrivelser av massedrapsmenn.

Problemet er at ekspertene ofte tar feil.

Feilen som ofte begås, er at man forsøker å lage profiler og typologier av gjerningsmennene.

Problemet er statistikken

Det er publisert en betydelig mengde litteratur om massedrapsmenn. Felles for mye av forskningen er at den påberoper seg dokumentasjon på at det foreligger spesifikke kjennetegn hos massedrapsmenn.

En del studier advarer faktisk mot for stor tro på at man kan finne særskilte kjennetegn blant dem som begår slike ekstreme hendelser. Likevel lages det nye kreative forsøk på slike kliniske profiler.

Men profilene kan skape myter det ikke er dekning for.

Det er lett å lage en «profil» over en massedrapsmann. Det er en gutt/mann, som er av kaukasisk (hvit) opprinnelse, er en sosialt isolert person, har tidligere begått vold og kriminalitet, og vedkommende vil ofte ha en sterk våpeninteresse og har psykiske problemer.

Les også

Las Vegas-massakren: Avfyrte ni skudd i sekundet

Dette virker kanskje som en gyldig profil. Problemet er statistikken.

For med en slik profil skapes en haug med såkalte falske positiver. De aller, aller færreste med de skisserte trekkene vil noen gang drepe noen, langt mindre utøve ekstrem vold som å skyte mange av sine medmennesker.

Det eneste spesielle

Det eneste som kanskje er gyldig med vår profil, at det nesten alltid er menn som står bak slike ekstreme handlinger. Men hva så? For vi kan jo ikke sperre inne alle menn fordi de er menn.

Vi risikerer altså å stemple en stor gruppe mennesker med visse trekk som mulige massedrapsmenn ved å hevde at «slik og slik» er slike gjerningsmenn.

For å uttrykke dette mer teknisk; den naturlige forekomsten av massedrapsmenn og skoleskytere er (heldigvis) så lav at det ikke er mulig å lage noen gyldig profil på mennesker som begår slike ekstreme handlinger.

Stål Bjørkly. Foto: Privat

Dette kalles lav baserate-problematikken. Dessverre dukker det likevel stadig opp kreative forsøk på å lage typologier av en bitte liten gruppe som utfører ekstreme handlinger.

Det eneste spesielle med massedrapsmenn er den spektakulære handlingen de har begått. For øvrig er de forskjellige.

Noen er unge, noen eldre. Noen er sterkt våpeninteressert, andre ikke. Noen er deprimerte og bruker handlingen til å ta sitt eget liv i kjølvannet av handlingen, andre er rasende og skal hevne noe. Noen få har psykotiske lidelser, de fleste har det ikke.

Kan aldri forhindre alle

Ved å lage feilaktige profiler oppstår en feilaktig idé om at vi kan finne og identifisere slike mulige gjerningsmenn på forhånd.

Det skapes en falsk trygghet og følelse av kontroll. Det er knapt mulig å forutsi og forhindre at personer som Stephen Paddock kommer til å ty til en slik spesiell og ekstrem handling som han gjorde.

Samtidig vet vi mye om generelle risikofaktorer for vold. Derfor bør forskning og tiltak innrettes mot å identifisere de personer som har utført alvorlig vold.

Hadde den kunnskapen vært benyttet til å sile ut de som ikke bør få skaffe seg halv- og helautomatiske våpen med stort dødelighetspotensial, kan det i beste fall hende at noen av hendelsene kunne blitt forhindret.

Men vi kommer aldri til å kunne forhindre alle slike ekstreme hendelser som USA opplevde på mandag. Mindre tilgang på våpen vil kunne avverge noen situasjoner, men ikke alle.

Selv streng norsk våpenlovgivning klarte ikke å hindre Anders Behring Breivik i å drepe 77 mennesker. Vi må dessverre erkjenne at vår evne til å forutsi sjeldne hendelser er sterkt begrensede, og at det ikke finnes noe risikofritt samfunn.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Las Vegas
  2. Festivalskytingen i Las Vegas