Hvor frihetselskende er Storhaug – egentlig? | Espen Ottosen
.
Storhaug skal ha ros for å ha avdekket at en del norske muslimer har mer ekstreme holdninger enn de gir inntrykk av. Vi deler frykten for økt radikalisering, skriver Espen Ottosen.
Vi bekjemper ikke holdninger vi avskyr ved å fjerne reell trosfrihet.
Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Fra redaksjonen:Fire debattanter har skrevet hvert sitt bidrag ut fra Hege Storhaugs bok Islam. Den 11. landeplage. Les de tre andre:
Hege Storhaug har lenge advart mot norsk naivitet i møte med islam. Det kan jeg forstå. Vi bør ikke bagatellisere motstanden i mange muslimske miljøer mot ytringsfrihet og religionsfrihet. Selv kjenner jeg kristne i Norge som frykter for sitt liv fordi de har forlatt islam.
Muslimer bør heller ikke slippe kritikk fordi de er en minoritet i Norge. Vi skal protestere høylytt når mennesker står bak tvangsekteskap, omskjærer kvinner eller forsvarer terror – uavhengig av hva de tror.
Skremselspropaganda
Like fullt er den voldsomme retorikken til Storhaug problematisk. «Vi står på ny midt i en sivilisasjonskamp, den mest dramatiske siden 1930-tallet,» skriver hun og legger til at vi kan få svaret på utgangen av denne kampen «allerede om to til fem år».
Men andelen muslimer i Norge er under fem prosent. Mange er ganske sekulære og drømmer på ingen måte om at Norge skal bli som Saudi-Arabia. Da blir det skremselspropaganda når Storhaug spør på baksiden av boken: «Er vår tid forbi?» Selvsagt blir det ikke bedre integrering hvis nordmenn flest overbevises om at ekstreme muslimene straks får flertall i landet vårt.
Espen Ottosen er informasjonsleder for Det norske misjonssamband. Foto: Trygve Indrelid
Som Hege Storhaug rister jeg på hodet når velmenende politikere slår fast at islamistisk terror «ikke har noe med islam å gjøre». Islam er mye forskjellig, og noen henter inspirasjon fra Koranen og fra Muhammeds liv når de tyr til vold og avviser demokrati og menneskerettigheter. Storhaug skal ha ros for å ha avdekket at en del norske muslimer har mer ekstreme holdninger enn de gir inntrykk av. Vi deler frykten for økt radikalisering.Heldigvis påpeker Storhaug iblant at «det er mange måter å praktisere islam på». Hun mener det finnes tolerante og frihetselskende muslimer. Begeistret skriver hun om en pakistansk venninne som – selv om hun ber til Allah – gjerne tar et glass vin og ikke etterspør halalslaktet kjøtt. Men må virkelig muslimer drikke alkohol for å være tilstrekkelig frihetselskende?
Sliter med å skille stort og smått
Sterke ord er nødvendige når muslimer vil straffe frafall fra islam eller trakasserer kvinner i korte skjørt. Men vi bør faktisk tolerere at noen norske muslimer ønsker å dekke til håret sitt, avstår fra alkohol eller lar være å spise svin. Storhaug sliter med å skille mellom stort og smått. Det skal lite til før hun mener at muslimer angriper norske frihetsidealer.
I boken forteller Storhaug fra såkalte «tapte territorier» i Malmö og Marseille der myndighetene har mistet kontroll. Hun besøker trøstesløse bydeler med høy kriminalitet. Kvinner og barn er særlig utsatt. Skildringene gjør inntrykk – og vitner om mislykket integrering og store sosiale problemer.
Problemet er at Storhaug knytter all kriminalitet til islam som religion — Espen Ottosen om «Islam - den 11. landeplage»
Problemet er at Storhaug knytter all kriminalitet til islam som religion. Men det rimer ikke. Den svenske byen Södertälje har også høy kriminalitet og forfeilet integrering, men den store gruppen innvandrere består primært av assyriske kristne.
Mange storbyer har betydelige sosiale problemer. Men selvsagt er ikke islam årsaken til fattigdommen og kriminaliteten i en by som Baltimore i USA. Storhaugs deprimerende skildringer har mange likheter med boken Life at the Bottom: The Worldview That Makes the Underclass av den engelske legen Theodore Dalrympl. Men heller ikke store sosiale problemer i fattige engelske bydeler kan forklares med religion.
Ber politikerne avvikle trosfriheten
«Vårt lederskap skulle aldri tillatt etablering av moskeer,» skrev Hege Storhaug i Dagbladet 16. november. Hun vil altså mer enn å bruke sin ytringsfrihet for å kritisere uheldige sider ved islam. Storhaug ber norske politikere – som hun stadig beskylder for å være naive – om å avvikle grunnleggende menneskerettigheter.
Det gjør at jeg lurer på hvor frihetselskende hun virkelig er. Vi bekjemper ikke holdninger vi avskyr ved å fjerne reell trosfrihet.
De risikerer trusler, hets og sosial utstøting. Fordi de ikke lenger tror på Gud:Eksmuslimer i Norge forteller: Derfor bryter vi med islam For første gang møttes Ap-nestleder Hadia Tajik og Hege Storhaug fra Human Rights Service. Se hele debatten om flyktninger og integrering i «Stanghelle & Eilertsen»