Debatt

Eldre drikker både oftere og mer. Er det et problem?

  • Line T. Stelander
    Line T. Stelander
    Overlege, spesialist i psykiatri, med spesialområde alderspsykiatri, Universitetssykehuset Nord-Norge

Samlet sett øker farene for uheldige helsekonsekvenser av alkoholbruk med alderen, skriver Line T. Stelander. Foto: Shutterstock/NTB

Godt hjulpet av avisoppslag og troen på en helsegevinst som ikke finnes, drikker eldre i Norge mye mer enn før. Noen kjøper seg større vinglass for å holde seg til «kun» to-tre glass om dagen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en studie fra Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har vi ved bruk av data fra Tromsøundersøkelsen undersøkt endringer i alkoholvaner blant 20.939 deltagere mellom 60–99 år i løpet av 22 år.

  • I 1994 rapporterte én av tre avhold fra alkohol. I 2016 sa kun én av ti at de var avholdende.
  • I 1994 rapporterte én av ti å drikke to-tre ganger i uken eller oftere. I 2016 drakk mer enn hver tredje så hyppig.
  • Kvinner har endret drikkevaner mer enn menn og drakk i 2016 nesten like ofte som menn.
  • Nesten én av tre av dem som drakk i 2016, drakk mer enn anbefalt for eldre (tre enheter alkohol eller mer) på en vanlig «drikkedag».

Nye vaner + gamle vaner

Sammenlignet med tidligere generasjoner har dagens eldre høyere utdanning, bedre økonomi, likere kjønnsroller og sterkere fokus på individualisme, selvrealisering og nytelse. De har også generelt bedre helse og lever lenger.

Tradisjonelt har nordeuropeere hatt et drikkemønster med episodisk høykonsum («helgefyll»). Mens søreuropeere har drukket hyppigere, men i mer moderate mengder.

I vår studie ser vi tydelige tegn på endringer i dette mønsteret.

Reiser til søreuropeiske land er blitt vanligere blant eldre, og vinvaner fra middelhavslandene ser ut til å ha blitt adoptert. Samtidig er vanene med episodisk høykonsum beholdt.

Dette antyder en sammensmeltning av det nord- og søreuropeiske drikkemønsteret blant eldre, noe som gir grunn til bekymring.

Kjøpesterke og opptatt av helse

Studier av eldres oppfatning av alkohol viser at mange eldre mener at et moderat inntak av alkohol er helsefremmende, sågar at det er skadelig for helsen ikke å drikke alkohol. En viktig kilde til informasjon er aviser og magasiner.

Medieoppslag gir ofte inntrykk av at alkohol og spesielt vin er bra for helsen. Eldre forbrukere er kjøpesterke og opptatt av helse. Så når redaktørene ønsker seg klikk eller avissalg, selger nok hygge og velvære bedre enn fokus på helserisikoene ved alkohol.

Medienes rolle som kunnskapsformidler for å snu en potensielt farlig trend vil kunne bli meget viktig fremover

Solide forskningsresultater de siste ti årene finner imidlertid ingen sammenheng mellom alkohol og helsegevinster, utover nettopp hygge og sosialt fellesskap.

Jeg mener mediene i Norge har hatt en for skjev fremstilling av resultater fra alkoholforskning. Fokus på mulige positive effekter på enkelte helseutfall har gått på bekostning av dokumentert negative effekter på de fleste andre helseutfall.

Mindre «blandevann», høyere promille

Når vi blir eldre, reduseres mengden kroppsvæske. Én av grunnene er at vi taper 1 prosent muskelmasse pr. år fra 50 årsalder og 2 prosent pr. år fra 70 årsalder. Dette fører til at kroppens naturlige «blandevann» som vinglasset tynnes ut i, reduseres. Videre reduseres kapasiteten til de indre organene.

Resultatet blir at:

  • Samme mengde alkohol gir høyere promille ved økende alder.
  • Leverens nedbryting av alkohol blir mindre effektiv, noe som kan gi økt varighet av alkoholpåvirkningen.
  • Hjernens volum og funksjon endres, noe som øker risikoen for sterkere effekt av samme promille, sammenlignet med i yngre alder.

Det er en velkjent sammenheng mellom alkohol og depresjon, høyt blodtrykk, hjerneslag, leversykdom, kreft, ulykker og dødsfall.

Svært mange eldre, og også leger og helsepersonell, er ikke klar over at alkohol kan redusere effekten av for eksempel blodtrykksmedisiner eller forsterke effekten av sløvende medisiner mot smerter, angst og søvnvansker. Samlet sett øker farene for uheldige helsekonsekvenser av alkoholbruk med alderen.

Økt kunnskap blant eldre gir bedre helse

Alkohol avdekkes stadig oftere som medvirkende årsak til helseproblemer blant eldre. Studier har vist at eldre har like god eller litt bedre effekt av behandling for å redusere helseskadelig alkoholforbruk enn yngre. Eldre har mer erfaring og innser ofte at endringer må gjøres dersom helsen skal bedres.

Likevel får eldre mindre tilgang til psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn det yngre gjør. Så lenge informasjon om alkoholbruk gis med et helsefokus og ikke med en moralistisk pekefinger, opplever jeg at eldre svært ofte gjør gode helsevalg.

Flere rullatorer enn barnevogner

Én av de mange pasientene jeg har snakket med, 78 år gamle «fru Hansen», byttet ut vinserviset hjemme. Hun ville fortsatt kunne si at hun bare drakk «moderat», slik avisene skrev var bra.

Norge blir innen 15 år et land med flere rullatorer enn barnevogner. Dersom kunnskapsnivået om potensielt negative helsekonsekvenser av alkoholbruk i kombinasjon med høy alder ikke økes i befolkningen, er jeg bekymret for at helsetjenestene ikke vil klare å ivareta den store andelen eldre som får helseproblemer på grunn av alkohol.

Kunnskap om endrede alkoholvaner blant eldre må økes. Ellers kan helseskadelig bruk forbli et skjult problem. Medienes rolle som kunnskapsformidler for å snu en potensielt farlig trend vil kunne bli meget viktig fremover.


Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Polets toppsjef på ukjent sted: – Her går et skille i alkoholvanene

  2. Aldri før har Vinmonopolet solgt mer. Men drikkevanene våre er de samme.

  3. Kristne i Norge skåler mer enn før. Antall kristne som er totalavholds, er blitt halvert siden 1980-tallet.

Les mer om

  1. Alkohol
  2. Helse
  3. Mat og drikke