Debatt

Fem tiltak for fred mellom Palestina og Israel

  • Sophie Matlary
    Sophie Matlary
    Statsviter og samfunnsdebattant
USAs president Joe Biden (t.v.) bør vise tydelig at hans administrasjon kun vil ha en tostatsløsning, skriver debattanten. Her fra et møte med Israels statsminister Benjamin Netanyahu da Biden var visepresident i 2016.

Det må nedtegnes konkrete retningslinjer for hvordan en tostatsløsning kan bli virkelighet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa denne måneden til USAs president Joe Biden at han støtter en våpenhvile. Våpenhvilen kom endelig, etter press fra egyptiske myndigheter.

FN har dog kommentert at våpenhvilen kun kan vare i noen uker til, da den nye datoen for utkastelsen av palestinske borgere fra Sheikh Jarrah-nabolaget snart er bestemt.

De arabiske landene som nylig har inngått såkalte «normalitetsavtaler» med Israel, slik som Marokko, var de første til å fordømme eskaleringen på begge sider.

I Vesten var man tregere – og det var helst etter at våpenhvilen ble innført, etter at USA hadde talt, at politikere i Europa ble tydeligere i sine perspektiver.

Vesten følger lojalt USA

Under Trump-administrasjonen ble denne lojaliteten til USA satt på prøve. Men i dag, med Biden, stoler vi mer på USAs politikk.

Likevel er det uheldig at administrasjonen nå er treg med å reagere. For diplomater fra Midtøsten er enige om én ting: Uten fred mellom Palestina og Israel vil Midtøsten som region aldri stabiliseres.

The United States Institute of Peace (USIP) er en institusjon dedikert til ikkevoldelig forebygging av dødelig konflikt i resten av verden. USIP er kommet med ti punkter som Biden burde innføre nå. De viktigste fem er følgende:

1. Tostatsløsningen er den mest plausible løsningen: USAs utenriksminister Antony Blinken understreker at «selv om Det hvite hus delvis ønsker å fortsette å føre Trumps politikk på dette området, vil dagens administrasjon ikke motsette seg en tostatsløsning der Jerusalem er hovedstad i begge stater».

2. Hvis en tostatsløsning ikke er mulig, vil det kunne oppstå en blodig konflikt som kan involvere svært mange andre aktører enn Israel og Palestina. Naturlig nok er en slik flerstatlig konflikt uønsket av de fleste.

Derfor bør Biden fortsette å vise på en åpenlys og demonstrativ måte at hans administrasjon kun vil ha en tostatsløsning. Konkrete retningslinjer må nedtegnes for hvordan en tostatsløsning kan bli virkelighet.

Det samme gjelder forventninger administrasjonen har til israelere og palestinere hvis disse brytes. Ingen av partene får for eksempel ty til ensidige tiltak som forverrer situasjonen, slik vi nylig var vitne til.

Les også

Aftenposten mener: Våpenhvile er bra. Men det vanskeligste gjenstår.

Bosetninger og nasjonale valg

3. Administrasjonen må tydelig poengtere sitt perspektiv på bosetninger i de palestinske områdene.

Israelske bosetninger er siden 70-tallet blitt fordømt og er sett på som klart i strid med internasjonal lov. Selv om Trump gjerne mente at bosetninger ikke er «uforenlige med internasjonal lov», blir de sett på som hendelser som undergraver tostatsløsningen og internasjonal humanitær lovgivning.

4. Palestinerne må stemme i egne nasjonale valg.

Det er ikke til å legge skjul på at palestinernes situasjon er kritisk, og det hjelper ikke at den ene makthaveren er en korrupt og utdatert president og den andre er en terrorgruppe.

For at demokratiske politiske institusjoner kan etableres og opprettholdes i Palestina, må folket få stemme. Akkurat nå er palestinerne ikke frie i Israel, men også ufrie på sitt eget udemokratiske territorium.

En demokratiseringsprosess er også nødvendig hvis en tostatsløsning blir en realitet, slik at internasjonale aktører kan megle med et palestinsk diplomati som er noenlunde fungerende.

Her må Biden legge press på riktig sted, gjerne ved hjelp fra naboland, som Egypt og Jordan.

Brobygging og kollektive løsninger

5. Biden-administrasjonen bør vise sin støtte til de etablerte og pågående «normaliseringsavtalene» mellom Israel og en rekke arabiske land.

«Normaliseringsavtalene» vil være essensielle ledd i innsatsen som kan lede til fred. Slike gjensidige avtaler gjør det mulig å bygge broer og samarbeide, men også å stille krav.

Slik både USIP og flere eksperter på konflikten poengterer, er brobygging og kollektive løsninger – dog med streng oppfølging – de eneste løsningene.

Blinken sa at «en tostatsløsning er den eneste løsningen fremover». Tidligere i år har han også sagt til Israels utenriksminister, Gabi Ashkenazi, at hans administrasjon «fullstendig støtter frihet, sikkerhet, demokrati og velferd for palestinere og israelerne».

Slike utsagn er tydelige. Nå gjenstår det bare å agere slik at det internasjonale samfunn kan følge etter, og slik at Midtøsten kan stabiliseres.

Les også

Konflikten har vart i 100 år. Men hvem er det Israel kriger mot?

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Midtøsten
  2. Israel/Palestina
  3. Joe Biden
  4. Benjamin Netanyahu