Hva er kunnskapsgrunnlaget for innføring av fritt skolevalg?
Vi vet at fritt skolevalg har negative konsekvenser. Hvordan har regjeringen vurdert?
Regjeringens beslutning om å innføre fritt skolevalg har vakt stor motstand. Som forskere på dette feltet stiller vi oss undrende til at regjeringen velger å innføre en inntaksordning som det advares bredt mot.
Det er særlig to argumenter som går igjen i regjeringens argumentasjon for fritt skolevalg. Det ene er at inntaksordningen vil bidra til å gi elever større individuell frihet og påvirkning på egen skolegang.
Det andre er at konkurranse kan bidra til å motivere både elever og ansatte i skolen til å legge ned en ekstra faglig innsats.
Forskning på konsekvenser av fritt skolevalg viser imidlertid at det er stor avstand mellom intensjon og realitet.
Elever stiller ikke likt
Argumentet om å styrke individuell valgfrihet bygger på premisset om meritokrati, at evner og innsats skal være det styrende premiss for regulering av elever i skolen. Har du god innsats skal du belønnes for det.
Både nasjonal og internasjonal forskning viser imidlertid at barn og unges utdanningssituasjon i stor grad er et resultat av foreldres bakgrunn og ressurser og dermed ikke kan reduseres til et spørsmål om individuell innsats eller evner. Elever stiller med andre ord ikke likt selv om det åpnes for mer individuell valgfrihet. Forsterket valgfrihet kan tvert imot sammen med økt konkurranse om gode skoleresultat bidra til å forsterke betydningen av foreldres ressurser (Hansen, 2017).
Elever stiller med andre ord ikke likt selv om det åpnes for mer individuell valgfrihet.
Kan svekke motivasjonen
Argumentet om at fritt skolevalg vil bidra til å styrke elevenes og skolenes faglige motivasjon, bygger på en antagelse om konkurranse som positiv drivkraft. Mens karakterer kan virke motiverende på individnivå, vet vi samtidig at det er sammenheng mellom økt prestasjonspress i skolen og psykiske helseplager blant ungdom (Ungdata, 2020). Samtidig viser forskning at skoler i konkurranse med hverandre tvinges til å bruke tid og ressurser på å bygge omdømme og strategisk arbeide for å rekruttere elever fremfor faglig arbeid (Lundahl mfl. 2014).
Med andre ord kan konkurranse virke mot sin hensikt og heller bidra til å svekke elevenes motivasjon og helse samt skolenes kvalitet.
Mens regjeringens beslutning i liten grad begrunnes ut fra sosiale fellesskapshensyn, har bekymring for økt sosial segregering vært et gjennomgående tema i høringsrunden.
fritt skolevalg bidrar til å forsterke forskjeller langs sosiale og etniske skillelinjer
Empiriske studier viser at fritt skolevalg bidrar til å forsterke forskjeller langs sosiale og etniske skillelinjer. Eksempler på dette finner vi blant annet i Sverige, der forskning viser økt polarisering og etnisk segregering i skolen. Erfaringene derfra har bidratt til at både forskere og OECD (2019) har anbefalt en innskrenking av det frie skolevalget.
Den borgerlige regjeringens politiske satsingsområder har vært økt lokalt selvstyre og forskningsbasert politikk. Når disse nå synes å settes til side av hensynet til individuell valgfrihet, stiller vi spørsmål ved hvordan dette hensynet vurderes opp mot kunnskapen som finnes om negative konsekvenser av fritt skolevalg.
