Debatt

Vi kan forsikre om at FHI hverken avviser eller unngår spørsmål om genetikk og covid-19

  • Thor Indseth
    Avdelingsdirektør, Forskning og analyse, Folkehelseinstituttet
  • Angela Labberton
    Lege og forsker, Forskning og analyse av helsetjenesten, Folkehelseinstituttet
  • Jennifer Harris
    Fagdirektør, Helsedata og digitalisering og fungerende avdelingsdirektør, Genetikk og bioinformatikk, Folkehelseinstituttet
Genetikk kan være én av flere delforklaringer på overrepresentasjonen vi observerer blant innvandrere når det kommer til smitte og innleggelser, mener debattantene.

Covid-19 er en kompleks sykdom. Det finnes neppe en entydig forklaring på hvorfor noen smittes mer enn andre.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi takker for innlegg i Aftenposten 4. mai av Sheraz Yaqub og kolleger, som diskuterer Folkehelseinstituttets nyeste rapport om smitte og innleggelser blant innvandrere.

Det er bra at fagpersoner tar seg tid til å ettergå og komme med innspill til vår forskning. Slik kommer forskningen videre.

Både forfatternes innlegg og FHIs rapport viser at overrepresentasjonen i smitte og innleggelser i deler av innvandrerbefolkningen har mange og komplekse forklaringer. Å lete etter én hovedforklaring vil bære galt av sted.

Nettopp dette, hvordan mange ulike årsaker kan virke sammen, er noe vi har forsøkt å formidle i vår rapport.

Mulige delårsaker

Utgangspunktet for FHIs rapport var å undersøke betydningen av sosioøkonomiske forhold som yrke, bosted, utdanning og inntekt for påvist smitte og innleggelser blant innvandrere i Norge. Vi fant at både sosioøkonomiske forhold og medisinsk risiko har betydning for smitte og innleggelser uansett fødeland, men at disse faktorene bare forklarer en del av overrepresentasjonen.

Mulige delårsaker som spiller inn, men som vi foreløpig har lite håndfast kunnskap om, kan være forsinkelser i smittesporing som følge av språkutfordringer, noe høyere reiseaktivitet til land med høy smitte, og at det blant noen grupper av innvandrere kan være noe vanligere å bo nært sine slektninger i Norge.

Også flere andre land har rapportert om forskjeller i covid-19-smitte og innleggelser mellom etniske grupper. Ett eksempel er en ny studie fra Storbritannia, som innleggsforfatterne refererer til.

Forskerne bak den britiske studien mener på samme måte som oss at årsakene er sammensatte og komplekse. I vår rapport var hovedfokuset å undersøke faktorer som kan bidra til å forklare dette i Norge, basert på de dataene vi har tilgjengelig.

At de i Storbritannia finner at sosioøkonomiske forhold har noe større betydning enn det vi finner i Norge, er som ventet.

Følger med interesse

Vi kan forsikre om at FHI hverken avviser eller unngår spørsmål om genetikk i denne saken. Som vi kort drøfter i vår rapport, kan genetikk være én av flere delforklaringer på overrepresentasjonen vi observerer.

Den norskledede studien publisert i New England Journal of Medicine (NEJM) i juni i fjor, som innleggsforfatterne viser til, er én av flere studier som inngår i en ny oversiktsartikkel publisert i april 2021.

Vi refererer også til den i vår rapport. Denne oversiktsartikkelen viser at forskningen her peker i ulike retninger.

FHI deltar også selv i flere internasjonale forskningsprosjekter om genetikk og covid-19. Vi følger med interesse flere større studier som nå er i gang, for å identifisere og karakterisere forholdet mellom genetikk og covid-19-utfall.

Som fremhevet av innleggsforfatterne, har flere studier bekreftet funnene i NEJM-studien. Disse funnene, sammen med andre studier om genetikk og covid-19, vil bidra til forståelsen vår av individuelle forskjeller i respons på koronaviruset og utvikling av covid-19.

Én brikke i puslespillet

FHIs egne studier viser forskjeller ikke bare for sykehusinnleggelser, men også for smitte, og for et bredt spekter av landbakgrunn. Dette understreker igjen kompleksiteten, og at covid-19 har en sammenheng med flere faktorer.

Vår rapport er kun én brikke i dette puslespillet.

Vi vil fortsette å undersøke og finne mer ut av hvordan ulike faktorer samhandler, både på individ- og samfunnsnivå. Dette er viktig for å kunne målrette tiltak mot dem som er hardest rammet. Slik kan vi forhindre mest mulig smitte, alvorlig sykdom og død.

Tiltakene som er iverksatt mot pandemien, innebærer at de fleste nok har redusert sin sosiale omgang til de aller nærmeste. Undersøkelser antyder at innvandrere overholder smittevernrådene i minst like stor grad som resten av befolkningen.

Men fordi smitten kan vokse eksponentielt hvis det ikke iverksettes tiltak, vil selv små endringer i økt risiko for en gruppe kunne få ganske stor betydning. Dette er særlig tilfelle dersom mange i en gruppe har begrenset sin sosiale kontakt til personer innad i denne gruppen.

Vi ser også at mye av smitten skjer i familien. Familier er ofte både del av samme miljø og har sammenfallende genetiske predisposisjoner.

Begge forhold er av betydning. Derfor trenger vi mer kunnskap om hvordan smitten kommer inn i familien, og hva som kjennetegner familiene som rammes, slik som grad av nærhet til eldre slektninger.

Dette er kun ett eksempel på forhold som må undersøkes videre.


  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Les innlegget: Tør vi å snakke om covid-19 og genetikk?

  2. Høy andel utenlandsfødte blant nye koronainnlagte

  3. Ni ganger så høy smitte blant pakistanere. Hvorfor?

Les mer om

  1. Genetikk
  2. Koronaviruset
  3. Folkehelseinstituttet