Norske pasienter får ikke helbredende celleterapi for lymfekreft
Desperate pasienter reiser for egen regning til utlandet for å få en behandling vi har mye erfaring med på Radiumhospitalet.
Pasienter med flere tilbakefall av aggressiv lymfekreft nektes en ny type celleterapi som redder livet til pasienter i andre land. Slik skaper helsepolitikerne et todelt helsevesen.
Mange pasienter vet at det finnes en effektiv behandling som er godkjent i utlandet. De behøver ikke å reise lenger enn til Sverige. Dit drar en ung småbarnsmor om få dager for å få en behandling som sannsynligvis vil koste henne 3,8 millioner kroner.
De færreste pasienter har muligheten til å betale en slik sum. Det fører til et klasseskille mellom dem som har råd, og dem som ikke har det. Dette strider mot vår alles rettferdighetssans.
Angriper kreftcellene
Chimeric antigen receptor (CAR19) er en helt ny behandling som i studier har vist seg å kunne kurere pasienter med noen former for ellers uhelbredelig blod- og lymfekreft.
Kortfattet høstes immunceller fra pasientenes blod (såkalte T-lymfocytter). Disse cellene blir genmodifisert ved at man setter inn et nytt gen (CAR19-genet) som fører til at T-lymfocyttene får nye reseptorer («nye øyne»).
Vi føler ikke at våre innspill blir hørt eller tatt hensyn til, og dette går ut over våre pasienter
Dette gjør dem i stand til å gjenkjenne kreftcellene. Når disse genmodifiserte T-lymfocyttene gis tilbake til pasienten, vil de dele seg og angripe kreftcellene. Studier viser frapperende effekt hos pasienter med akutt leukemi og non-Hodgkin lymfom.
Behandlingen er godkjent av Beslutningsforum for barn og unge med akutt leukemi, men ikke for pasienter med aggressiv lymfekreft av typen diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL). Der sa Beslutningsforum nei til godkjenning på siste møte 26. april.
Uhelbredelig uten behandling
Studier vi har vært med på, viser at rundt 35–40 prosent av pasienter med tilbakefall av DLBCL blir kurert med denne typen CAR celleterapi. Med få unntak er tilstanden ellers uhelbredelig.
Legemiddelmyndighetene i nesten alle land i Europa samt i USA, Canada, Australia og Japan har godkjent CAR19 celleterapi.
Vi kan ikke lenger akseptere en slik forskjellsbehandling sammenlignet med pasienter i andre land
Vi regner med at 20–30 pasienter med lymfekreft årlig kunne vært aktuelle for slik behandling i Norge. Derfor spør vi hva som er årsaken til at Statens legemiddelverk, som foretar analyser på effekt og kostnader, og Beslutningsforum som avgjør saken, kommer til en annen konklusjon enn andre land.
Norge er blitt «annerledeslandet» på dette området.
Fagmiljøene har gjentatte ganger kommet med innspill overfor Statens legemiddelverk. Vi føler ikke at våre innspill blir hørt eller tatt hensyn til, og dette går ut over våre pasienter. Vi kan ikke lenger akseptere en slik forskjellsbehandling sammenlignet med pasienter i andre land.
To produsenter av CAR19 celleterapi (Novartis og Gilead) sendte første gang søknad om godkjenning i november 2017. Først i september 2019 bestemte Beslutningsforum at behandlingene ikke kunne godkjennes.
Nye søknader ble sendt inn i desember 2019. Avslaget kom så ett år og fire måneder senere. Er dette er en akseptabel saksbehandling?
Har ikke tid til å vente
Spesielt lovende nye medisinske behandlinger vurderes raskere av det amerikanske legemiddelverket (FDA) for å unngå forsinkelser som rammer sårbare pasientgrupper, såkalt «fast-track». Et lignende system benyttes i Storbritannia.
Uhelbredelig syke kreftpasienter er en gruppe som ikke har tid til å vente på lange prosesser som kan gå over flere år
Godkjenningene kan knyttes til krav om videre dokumentasjon og trekkes tilbake om de ikke svarer til forventningene ved lengre tids oppfølging. I USA ble CAR19 celleterapi godkjent for DLBCL allerede i 2017 og i Storbritannia i 2019.
Er det ikke snart på tide at vi etablerer et system her i Norge som kan fungere på lignende måte? Av 155 fast-track-godkjenninger over en tiårsperiode i USA er det bare fire som ikke er videreført på grunn av manglende oppfølgende dokumentasjon.
Uhelbredelig syke kreftpasienter er en gruppe som ikke har tid til å vente på lange prosesser som kan gå over flere år.
Vi er enige i at Norge må ha et system for godkjenning av ny medisinsk behandling der man veier kostnader opp mot nytteverdi. Systemet fungerer etter vår mening ikke for CAR19 celleterapi.
Desperate pasienter reiser for egen regning til utlandet for å få en behandling vi har mye erfaring med på Radiumhospitalet gjennom deltagelse i kliniske studier. Dette er for oss ikke akseptabelt.
