Debatt

Rødt angriper de private bedriftene og norsk eierskap

  • Gustav Witzøe
    Gustav Witzøe
    Konsernsjef i Salmar og eier i Kverva/Kvarv
I motsetning til hva Rødt synes å tro, betyr det mye for arbeidsplasser og verdiskaping om staten inndrar en fjerdedel av et selskaps verdi ved et arveoppgjør, som de foreslår, skriver Gustav Witzøe. Bildet viser Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Det burde ikke være nødvendig å forklare hvor viktig det er å sikre sterke private eiermiljøer av hensyn til verdiskaping, arbeidsplasser og norsk råderett.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det hadde vært en ærlig sak om Bjørnar Moxnes som leder i et kommunistisk parti åpent hadde sagt at Rødts mål er å ta knekken på private bedrifter.

Det er mindre smakfullt når han i Aftenposten 8. mars prøver å unndra seg denne ubehagelige sannheten.

Betydning for arbeidsplasser og verdiskapning

I 2019 betalte Salmar og Kverva-konsernet med 5600 ansatte 725 millioner kroner i skatt.

Det er derfor ikke et spørsmål om vi eller andre privateide norske bedrifter skal betale skatt eller ikke. Spørsmålet er om norske eiere skal betale en stor ekstraskatt fordi de er bosatt i Norge og ikke for eksempel i Sverige.

I motsetning til hva Rødt synes å tro, betyr det mye for arbeidsplasser og verdiskaping om staten inndrar en fjerdedel av et selskaps verdi ved et arveoppgjør, som de foreslår.

For eierne i Kverva ville det betydd 10 milliarder i arveavgift!

Eneste utvei ville være å selge seg kraftig ned i bedriften. Kjøperne ville i praksis blitt store utenlandske kapitaleiere og konserner med løfteevne til å vinne frem i en salgsprosess.

Dette så vi da den rødgrønne regjeringen solgte fôrprodusenten Ewos og dagens regjering resterende del av Cermaq.

I tillegg påfører den særnorske formuesskatten på arbeidende kapital en ekstra ryggsekk på norske eiere, en som utenlandske eiere slipper.

Det er som Johannes Klæbo skulle bli pålagt ski med dårligere gli enn andre lands utøvere.

Frykt for arveavgiftens konsekvenser

Jeg kan trøste Moxnes med at vår familie for mange år siden gjennomførte generasjonsskifte av frykt for arveavgiftens konsekvenser. Verdiene i bedriften var da mye lavere enn i dag.

Det var for å unngå at Salmar skulle bli splittet opp eller tvangssolgt.

Jeg hadde våkenetter fordi barna til en god bekjent i et veldrevet selskap måtte selge dette for å betale arveavgift.

Norsk eierskap

Moxnes mener at dette gjelder personlig «profitt», og at «grunnlaget for verdiskapingen og arbeidsplassene forsvinner jo ikke, selv om det ikke overføres milliardverdier skattefritt mellom generasjoner».

Det må i så fall bety at Rødt mener det ikke betyr noe for arbeidsplasser og verdiskaping om eierskapet til norske bedrifter er på Frøya, i Shanghai eller i Brussel.

Det er jeg sterkt uenig i. Jeg har et nyansert syn på internasjonalt eierskap, men som supplement, ikke alternativ til norsk eierskap.

Det burde ikke være nødvendig å forklare hvor viktig det er å sikre sterke private eiermiljøer, av hensyn til verdiskaping, arbeidsplasser og norsk råderett.

Det er derfor all grunn til å gi regjeringen Solberg ros for dens bidrag til å styrke norsk eierskap, blant annet ved å trappe ned formuesskatten på norskeid næringskapital og å fjerne arveavgiften.

Et paradoks

Norge har en rekke handikapp i forhold til store konkurrentland: få innbyggere, et lite hjemmemarked og spinkle private kapitalmiljøer.

Enkelte selskaper ute i verden er verdt det flerdobbelte av alle børsnoterte selskaper i Norge tilsammen.

Likevel er det ikke bare Rødt, men en samlet opposisjon som kritiserer regjeringen for at norske eiere ikke blir pålagt enda større ulemper, som vil forsterke favoriseringen av utenlandske bedrifter og kapitaleiere.

Det er et paradoks i disse Hydro-tider.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Næringsliv
  3. skatt
  4. Salmar