Debatt

Norge kan gjøre en forskjell for klimaet som verden vil takke oss for

  • Jørgen M. B. Grønneberg
    Jørgen M. B. Grønneberg
    Forfatter av boken «Hvem kan løse klimakrisen?»
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sa i desember 2020 at hun vil sette klimarelaterte sikkerhetstrusler på agendaen i FNs sikkerhetsråd. Hun er på rett spor, skriver Jørgen M.B. Grønneberg.

Statsledere vil ut fra egeninteresse ta til fornuften og bidra til nødvendige tiltak.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fra jeg for 3,5 år siden møtte den anerkjente canadiske klimaforskeren professor Damon Matthews ved Concordia University, har hans klimaklokke (Climateclock) endret seg som følger:

«Verdenstemperaturen har økt med 0,21 grader celsius samtidig som verden har 5,5 år mindre å områ seg på for å levere på karbonnøytralitet i 2050. – Svært alvorlig.»

Tidstapet viser at verden mangler en overnasjonal myndighet som kan vedta og håndheve universelle rammebetingelser for gjennomføring av nødvendige utslippsreduserende tiltak.

Norge kan bidra mer enn de fleste.

Truer fred og sikkerhet

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sa i desember 2020 at hun vil sette klimarelaterte sikkerhetstrusler på agendaen i FNs sikkerhetsråd.

«Det handler om å forstå sammenhengen mellom klimaendringer og sikkerhet,» sa Jens Stoltenberg før Natos toppmøte i Brussel, der klimatrusselen var en hovedsak.

De er på rett spor.

Med sin plass i FNs sikkerhetsråd er en norsk statsleder i posisjon til å fremme forslag om at alle medlemsland skal være forpliktet til å følge Sikkerhetsrådets vedtak også i spørsmål som angår klimaendringer. For slike endringer, hvis de kommer ut av kontroll, vil true internasjonal fred og sikkerhet.

Et slikt vedtak kan tilføre verdenssamfunnet den beslutningsevnen og handlekraften som skal til for å stabilisere verdenstemperaturen på et levelig nivå.

Dette er grunnen til at også de fem vetomaktene vil støtte et slikt forslag: Statsledere vet hvor ødeleggende «hot house earth» vil bli for dem selv, for deres nærmeste familie og venner og for sine medborgere. Derfor vil de, ut fra egeninteresse, ta til fornuften og bidra til nødvendige tiltak.

Vil bli krevende

Men det vil bli svært krevende!

Derfor bør sikkerhetsrådets første klimavedtak være i tråd med hva professor Bård Harstad nylig skrev i Dagens Næringsliv:

«Tilbudet (på energi) kan reguleres med en utvinningsavgift som reflekterer CO2-innhold ved forbruk og ikke bare ved utvinning.»

Når alle energikilder blir belastet med de kostnader de faktisk er forbundet med, fra kilde til forbruk, vil klimavennlig energi utkonkurrere klimaskadelig energi. Og forbruket vil bli bærekraftig.

Norsk politisk lederskap kan skrive seg inn i historiebøkene hvis et slikt FN-initiativ prioriteres. Også hvis det ikke prioriteres.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Klima
  2. Klimaendringer
  3. FNs sikkerhetsråd