Det finnes løsninger lokalt for mer mangfoldige skoler og nærmiljøer

Kommentator Therese Sollien skriver lite konstruktivt om skolesegrering.

Therese Sollien skriver om boken min Skolevalget. Om skoler som konkurrerer og elever som velges bort i en kommentar i Aftenposten 1. september.

I boken dokumenterer jeg hvordan ordningen med fritt skolevalg i barneskolen i Oslo, sammen med offentliggjøring av skoleresultater og stykkprisfinansiering, har økt forskjellene mellom skolene og gitt de minst populære skolene dårligere økonomi.

På enkelte skoler søker én av tre elever seg bort før de begynner i første klasse. Foreldre med norsk som morsmål er ofte de første som søker seg bort, men også ressurssterke innvandrerforeldre velger bort nærskolen, forteller rektorene på disse skolene.

Skolene, og elevene som går der, mister altså både elever, ressurssterke foreldre og penger gjennom denne skolepolitikken som ble innført av Høyre på slutten av 90-tallet, og det øker forskjellene mellom skolene som boligpolitikken allerede har skapt.

Lite konstruktivt

I sin kommentar konkluderer Sollien med at årsaken til problemet er innvandringspolitikken, og at det ikke finnes noen rettferdige løsninger. Det er et lite konstruktivt innlegg i debatten, men sikkert fristende dersom man egentlig ikke ønsker å diskutere skole- eller boligpolitikk.

Sollien bruker mye plass på å forklare hvorfor bussing er et dårlig tiltak, noe jeg er helt enig i og heller ikke foreslår, mens hun ikke engang nevner mange av de andre tiltakene jeg foreslår.

Ta hensyn til elevsammensetning

Det er store forskjeller mellom skoler og boligområder som ligger veldig nært hverandre geografisk på Oslos østkant, selv om dette kanskje ikke er så lett å få øye på for dem som betrakter og mener mye om disse områdene fra avstand. Det betyr at det går an å finne løsninger lokalt for å sørge for mer mangfoldige skoler og nærmiljøer, der det å gå på nærskolen skal oppleves trygt og godt for alle.

Det kan for eksempel gjøres ved at man tar hensyn til elevsammensetning i planlegging av skoler og skolegrenser og når man planlegger utbygging av nye boligområder. Og så må vi norsk-norske foreldre slutte å tenke på det som noe negativt å la barna våre gå på skoler der over halvparten av elevene har et annet morsmål enn norsk. De er faktisk helt vanlige unger, de også, og det har også våre unger godt av å lære.

• Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.