I det nye arbeidslivet heter det ikke hvor, men hvordan

  • Cecilie Heuch
Telenor tar store skritt inn i en ny arbeidshverdag og vil gi ansatte fleksibilitet til å finne ut hvordan de skal oppnå sine mål og hjelpe til med å fjerne hindringer, skriver debattanten. Her fra Telenors operasjonssenter.

Vi tror tiden er inne for å lære av krisen, bryte opp i gamle arbeidsmønstre og gi mer tillit til medarbeiderne.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Vi har på rekordtid begitt oss ut i en ny og fleksibel arbeidshverdag, der det å drive et selskap fra hjemmekontor har vært et stort, første steg. For å lykkes i styrkeprøven vi står foran i høst, bør det ikke handle om hvor vi jobber, men hvordan.

I en midlertidig situasjon, som under korona, er det lett å skyve forandringer foran seg i påvente av noe mer permanent. I Telenor har vi gjort det motsatte: Vi har bestemt oss for forandring, uansett. Dersom vi ikke nå forbereder oss på det nye arbeidslivet og identifiserer de virkelig viktige driverne for fremtiden, blir vi liggende etter.

Lederskap og tillit

Kanskje viktigst blir lederskap. I disse dager ruller vi ut en helt ny ledermodell for våre rundt 19.000 ansatte. Implementert riktig kan konseptet være revolusjonerende. Tight/loose/tight, eller på norsk: Sett mål og retning, gi tillit og mulighet til å bestemme selv hvordan oppgavene løses, og følg deretter opp og lær sammen.

Helt sentralt blir tillitsbasert ledelse, å gi ansatte fleksibilitet til å oppnå sine mål og å hjelpe til med å fjerne hindringer. I dette ligger det også et ansvar for å skape psykologisk sikkerhet. Folk skal rett og slett ha det bra på jobb. Men også at ansatte skal tørre å si fra og gripe nye muligheter.

Forandre arbeidsmåter

Rett før sommeren spurte vi alle våre ansatte om deres nye arbeidshverdag. 83 prosent sa de ønsker å benytte seg av økt fleksibilitet og hjemmekontor også etter koronaen. Det mest interessante er hvorfor: Færre forstyrrelser og bedre fokus, kortere og mer fokuserte møter og mindre stress.

Undersøkelsen peker også på utfordringer som vil komme. Det sosiale aspektet blir viktig, og spesielt unge sier de er avhengige av det sosiale på kontoret. Da må vi både ha gode ledere som følger opp, men også legge til rette for at kontorlokalene er tilpasset en ny og viktig funksjon: den sosiale møteplassen.

Dette er én av grunnene til at vi har startet ombygging av kontorene våre på Fornebu, hvor vi river ned vegger og bygger flere sosiale soner og arenaer for samarbeid, idémyldring og kreative prosesser. I tillegg har vi oppgradert 180 møterom over hele Norge.

Les også

Farvel til kontorlandskapet? Forskere tror koronatiltakene skaper varige endringer i måten vi jobber på.

Digitaliseringen gir muligheter

Digitaliseringen har siden i vinter skutt fart på en måte som ingen kunne spå. I løpet av uker gjorde både folk, næringsliv og samfunn fremskritt som i en normalsituasjon ville tatt år.

Skal vi lykkes med en fleksibel arbeidshverdag, er det helt sentralt at vi tør å utforske teknologien, tør å finne nye måter å jobbe sammen på og nye måter å løse dagens oppgaver på. Nå er tiden inne for å bygge på det vi har lært de siste månedene og akselerere utviklingen. Vi skal rett og slett jobbe bedre, både sammen og hver for oss.

Det er derfor Telenor nå tar store – ikke små – skritt inn i en ny arbeidshverdag. Vi tror tiden er inne for å lære av krisen, bryte opp i gamle arbeidsmønstre og gi mer tillit til medarbeiderne. Det er delvis nybrottsarbeid, og ikke uten risiko. Men vi går gjerne foran.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.