Debatt

Kort sagt, mandag 25. november

  • Debattredaksjonen

FN-rapport om hav. Kunstig intelligens. Østmarka. Fisk. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Uviten-spaltist kriseminimerer

I sin spalte i Aftenposten synes Simen Gaure at FN-rapporten fra Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC)s RCP8.5-scenario, som tilsvarer over 4 graders oppvarming, virker lite sannsynlig: «Det krever antagelig brenning av mer olje og gass enn vi har, full overgang til kullfyring over store deler av kloden og vedvarende høy befolkningsvekst.»

Status i dag er at CO₂ -innholdet i atmosfæren fortsetter å øke med ca. 3 milliondeler pr. år. Hvis denne økningen fortsetter, passerer vi 650 deler innen år 2100, mot 280 i år 1800 og 410 i dag. En slik økning kan foregå helt uten befolkningsvekst. Hvis resten av verden kommer opp på Norges forbruk, vil årlige globale CO₂-utslipp øke fra 38 til 76 milliarder tonn.

Atmosfæren inneholder ca. 780 milliarder tonn karbon. Det finnes nok karbon i utnyttbare fossile kilder til å doble dette tallet, og mange ganger så mye i kilder som det ennå ikke lønner seg å utnytte. Jord og vegetasjon inneholder også store mengder karbon som slippes ut ved oppdyrking og drenering, mye i form av metan, en klimagass som er mange ganger så effektiv som CO₂.

Det trengs altså effektive tiltak nå. Da hjelper det ikke med beroligende antagelser i Uviten-spalten.

Øyvind Kvernvold Myhre, sivilingeniør, teknisk fysikk

Korrigering: Innlegget ble publisert med setningen «Hvis denne økningen fortsetter, passerer vi 650 tonn innen år 2100». Det riktige er «650 deler», ikke «tonn».


Alle vil ha AI, ingen vil ta stilling

Handlingslammelsen som inntreffer når regelverket skal tolkes for bruk av kunstig intelligens, er i ferd med å hindre utviklingen.

Anestesioverlege og førsteamanuensis Tor Oddbjørn Tveit og PhD-kandidat Geir Thore Berge sier i Aftenposten at loven står i veien for best mulig pasientbehandling. Forskerne har snakket med flere personvernorganer, men får ikke svar på om teknologien er lovlig. Teknologien tas derfor ikke i bruk.

Utviklingen bremses så lenge det er utydelig hva som er tillatt. Balansegangen mellom utvikling og grunnleggende rettigheter utfordres som aldri før av AI, men resultatet må ikke bli handlingslammelse i alle ledd. Investeringsviljen i de juridiske vurderingene står ikke i stil til arbeidet lagt i det tekniske. Det er ikke et nytt fenomen at utviklingen løper fra regelverket, men for å komme i mål med bruk av AI trengs kompetanse og innsats på tvers av fagområder.

Myndighetene må komme på banen: Et godt regulatorisk landskap gir trygghet til utvikling. Og mens vi venter på avklaringer, må vi sammen tørre å ta stilling innenfor gjeldende regelverk.

Inga Strümke, PhD i partikkelfysikk og AI-rådgiver i PwC, og Christine Ask Ottesen, direktør i advokatfirmaet PwC


Sikrer naturen for fremtiden

Vi trenger mer natur for å ta vare på livsgrunnlaget vårt og løse klimakrisen. En nasjonalpark i Østmarka tar vare på helheten i den unike naturen som finnes i noen av landets tettest befolkede kommuner.

Arne Rørå i Norskaog ytrer i Aftenposten 19. november bekymring for at vi ikke verner de beste områdene. Men naturmangfoldloven ligger fast og nasjonalparken skal opprettes i områdene med de største naturverdiene. I Østmarka er det flere slike områder som Miljødirektoratet har gjort grundig rede for. Alt vern av skog på privateid grunn vil skje frivillig.
Fylkesmannen i Oslo og Viken og Miljødirektoratet skal lage ulike alternativer for vern, vurdere hvilke områder som er best egnet som nasjonalpark og hvor Markaloven er best egnet. De skal vurdere hvilke inngrep som kan ligge i en nasjonalpark, og hvilke som bør ligge utenfor.

Verneforslagene skal sendes på en bred offentlig høring. I hele prosessen skal det være et tett samarbeid med kommunene, grunneierne og andre berørte parter. Jeg er overbevist om at vi vil finne frem til den beste løsningen for Østmarka og for generasjonene som kommer etter oss.

Ola Elvestuen, klima- og miljøminister (V)


Vi kan få mer fisk på norske tallerkener

Som forsker på nordmenns sjømatkonsum leste jeg med interesse Joacim Lunds kommentar i Aftenposten 21. november om mangel på fisk i norsk kosthold.

I fjor intervjuet jeg sjømatansvarlige i de største dagligvarekjedene i Norge for å identifisere muligheter og barrierer for å øke salget av sjømat.

Nordmenns sjømatinntak har gått ned 18 prosent de siste ti årene. Dette har hovedsakelig skjedd etter 2015, og spesielt på fersk og kjølt fisk.

Lund har helt rett i at pris er en avgjørende faktor. Når nordmenn spiser fisk, er det spesielt to arter det er snakk om: Laks og torsk. Prisen for disse artene har økt kraftig etter 2015, og aller mest på laks. Årsaken er at prisene i det internasjonale markedet har økt. Det er likevel flere faktorer enn pris som er verdt å merke seg.

Vi trenger mer innsikt i hva som skal til for at forbrukere skal spise mer fisk. Forbrukere er forskjellige, og det er mulig å skreddersy produktene bedre til ulike grupper. For eksempel vet vi at forbrukerne kan lage færre retter av torsk og laks sammenlignet med kylling og storfekjøtt. Sjømat oppfattes som krevende å tilberede, lukt er en hindring og fiskeprodukter med bein er uønsket.

Flere nye produkter og arter kan bidra til å øke salget i dagligvarehandelen og øke sjømatkonsumet. Dette betyr ikke nødvendigvis at det bør bli flere sjømatprodukter i dagligvare, men hvis man utvikler produkter som forbrukerne vil ha, kan dette øke omsetningshastighet, redusere svinn og bidra til å få en mer effektiv produksjon gjennom at leverandørene får volumfordeler. Dette kan igjen bidra til å redusere prisen på produktene til forbrukerne, som igjen kan øke forbruket.

Jeg er enig med Lund i at myndighetene bør vurdere å senke momsen på sjømat for å stimulere til mer fisk i kostholdet. Men det finnes også flere muligheter for å fylle norske tallerkener med mer sjømat: Nye produkter med spennende smaker og som er lette å tilberede, sunne og bærekraftige.

Morten Heide, forsker, Nofima

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Fisk

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 4. august

  4. DEBATT

    Forskningsstengte universiteter og tolketjenester. Det er temaene i dagens kortinnlegg.

  5. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 1. august

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 31. juli