Debatt

Kort sagt, onsdag 27. mars

  • Debattredaksjonen

Behandlingen av IS-foreldrenes barn kan være en oppskrift for flere terrorister, advarer pensjonert barnevernsarbeider. Entusiasme må prøves mot kunnskap i debatten om tidlig ultralyd, mener forsker og profesor. Fremtidens Fornebu - land eller by? spør fornebuboer. Og det er ingen grunnrente i havbruk, mener Venstre. Oslos idrettsbyråd svarer om alpinanlegg i Marka. Debatten om sjødeponier fortsetter. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Oppskrift for flere terrorister

Si nei til barn med IS-foreldre som har norsk tilknytning. Se til at de får vite at «noen» i Norge ikke vil dem vel. Slik at de kan vokse opp med et konkret hatobjekt, i tillegg til sine foreldres dramatiske og ukloke valg.

Om ikke det gir flere terrorister med god grunn til å hate hvit, vestlig, kristen samfunnsorden, så kan man i tillegg fortsette med å kaste ut 18-årige asylsøkere.

Jan Bøhle, pensjonert barnevernsarbeider


Tidlig ultralyd: Entusiasme må prøves mot kunnskap

Fire ultralydeksperter ønsker mer ultralyd (Aftenposten 18. mars). De argumenterer godt for «tidlig ultralyd» i svangerskapsuke 11–13 for alle gravide ved å vise til mulige gevinster for mor, foster og samfunn. Men før en ressurskrevende undersøkelse av et stort befolkningssegment innføres i offentlig finansiert helsetjeneste, må dokumentasjonen gås etter i sømmene.

Vi har tradisjon i Norge for grundige, uavhengige kunnskapsoppsummeringer. Hvilke gevinster gir tidlig ultralyd egentlig? Forskningen er gjerne utført av entusiaster, men tåler den kritisk søkelys? Om man ikke kan vise til uavhengige kunnskapsoppsummeringer som kan besvare disse spørsmålene, er det kanskje tid for en ny rapport fra Folkehelseinstituttet?

Dernest må forslaget om tidlig ultralyd for alle vurderes opp mot prioriteringskriteriene nytte, alvorlighet og ressursbruk. I våre dager er det tydeligere enn noen gang at helseressursene er knappe. Pasienter får nei til avansert kreftmedisin som kunne vært til nytte, fordi prisen er for høy. Selv om tidlig ultralyd skulle gi en helsegevinst, må det altså vurderes opp mot andre aktuelle helsetiltak som også kan bedre befolkningens helse.

Det er et åpent spørsmål om tidlig ultralyd – som en undersøkelse av friske gravide – bør prioriteres foran behandling av alvorlig syke.

Morten Magelssen, forsker, og Bjørn Hofmann, professor, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo


Fremtidens Fornebu - land eller by?

En by med 11.000 boliger? Det var ikke det vi fikk presentert da vi signerte vår leilighet med Obos i 2012. Vi falt for innsalget med store grøntområder, skog og park, naturreservat, nærhet til sjøen. Et åpent og lyst landskap, nærhet til Oslo. Et trygt og fint sted for barn. Helt unikt – her ville vi etablere oss.

I 2019 kom et nytt forslag til antall boliger, fra 6000 til 11.000, som politikere i Bærum kommune skal stemme over på nytt. Det vil bli altfor tett, høyt (og mørkt), kaotiske trafikkforhold, mangel på areal i skole og barnehager, og ikke minst mangel på plass til organiserte, og uorganiserte, aktiviteter for barn, ungdom og voksne. Vi ser tendensene til dette allerede, selv med kun 2600 boliger.

Vi har etablert oss her ute. På fantastisk fine og unike fornebulandet. Og nå føler vi oss rett og slett lurt av kommunen. Slik de nye planene nå legges frem, blir det på ingen måte det unike bomiljøet som vi ble presentert for i 2012.

Jeg sier som mange andre har sagt før meg: det er ingen skam å snu. Jeg håper det blir tatt en innbyggervennlig beslutning 27. mars.

Caroline Myrdahl, Fornebu


Det er ingen grunnrente i havbruk

Helle Stensbak forsøker å gi Venstre et lynkurs i grunnrenteskatt i Aftenposten 10. mars, men bommer. Sammenligningen mellom olje, gass og havbruk er feil. Oljeprodusentene betaler grunnrenteskatt fordi de forbruker en ikke-fornybar naturressurs. Havbruk er en fornybar ressurs der alle innsatsfaktorene (fisk, fôr og utstyr) betales av næringen selv.

Norske fjorder kan riktignok ikke flyttes, men det kan havbruksaktiviteten. En norsk særskatt vil vri investeringer, aktivitet og arbeidsplasser til andre land.
Fiskeri- og havbruksnæringen er allerede Norges nest største eksportnæring. Våre naturgitte fortrinn, ansvarlige forvaltning og avanserte produksjon gjør at norsk fisk kan mette stadig flere.

Venstre vil jobbe for at både fiskeriene og havbruksnæringen har rammevilkår som sikrer at overskuddet reinvesteres i det kystbaserte næringslivet. Ved å si nei til en norsk særskatt på havbruk, legger Venstre grunnlaget for en offensiv satsing på det kystbaserte næringslivet.

André N. Skjelstad, næringspolitisk talsperson, Venstre


Med åpne kort om idrett i Marka

Ulrike Jüse har her i avisen uttrykt bekymring for planene for alpinanlegget i Grefsenkollen-Trollvann.

Grefsenkleiva omfattes av markaloven. Området er i dag ikke regulert til idrettsanlegg, selv om det har vært alpinanlegg der i mange tiår. Uten regulering kan ikke anlegget bytte ut gamle heiser eller gjøre andre nødvendige tilpasninger.

Alpinanlegget brukes aktivt av mange barn og unge. Heisene er 40 år gamle, og bakkene ble anlagt da det var mer snøsikre vintre. Det planlegges nye heiser, en ny nedfart mot Årvoll, fjerning av bygg midt i kleiva og nye bygg mot både Årvoll og Trollvann. Kun små arealer med skog må hugges. Planene skal samkjøres med planene om vern av gammelskogen i området.

Naboer og interessenter vil denne våren få tilsendt en beskrivelse av hva som planlegges i alpinanlegget, slik at de kan komme med innspill. Reguleringsplanarbeid i Marka er krevende og varer normalt flere år. Den lange tidsbruken skal sikre at saksbehandlingen er forsvarlig og at ulike hensyn er ivaretatt i den demokratiske prosessen, før bystyret endelig vedtar reguleringsplanen.

Rina Mariann Hansen, Oslos idrettsbyråd (Ap)


Livet i deponiområdet vender tilbake

Jan Helge Fosså skriver i Aftenposten den 16. mars at næringsministeren driver med ren synsing når han skriver at livet i deponiområdet vender tilbake innen en tiårsperiode etter avsluttet deponering. Dette er ikke synsing, men en uttalelse som understøttes av studier av flere sjødeponier.

Norske sjødeponier som er undersøkt, omfatter blant andre Jøssingfjorden og Dyngadjupet (deponimasser fra Titania) og Frænfjorden (deponimasser fra Hustadmarmor). Det Norske Veritas (DNV GL) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har undersøkt hvor raskt rekolonisering av dyr som lever i og på sjøbunnen i fjorden, skjedde etter at deponeringen opphørte.

I Jøssingfjorden (deponi frem til 1984) gikk tilstanden fra svært dårlig til moderat påvirket i løpet av tre år. Nyere undersøkelser i 2016 og 2018 (NIVA) viser at bunndyrsamfunnet i fjorden nå har tilstanden ‘god’ i henhold til myndighetenes klassifisering av økologisk tilstand.

I Dyngadjupet (deponering mellom 1984 og 1994) ble tilstanden gradvis bedre og ble betegnet som ‘svært god’ åtte år etter avsluttet deponering. Rask reetablering er også påvist i rekoloniseringsforsøk med deponimasser fra Hustadmarmor, hvor en betydelig rekolonisering skjer allerede etter ett år.

Også utenlandske studier (Island Copper Mine i Canada) konkluderer med rask restitusjon av artsmangfoldet i deponiområdet.
Det fremstår som at Fosså og andre motstandere av sjødeponi unnlater å ta inn over seg det faktum at flere studier dokumenterer at dyrelivet raskt reetableres etter at sjødeponeringen opphører. Å hevde at næringsministeren og norske miljømyndigheter driver med synsing, er derfor direkte misvisende og har ikke rot i eksisterende kunnskap.

Per Aagaard, professor emeritus, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Næringspolitikk
  2. Fiskeri
  3. Marka

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Lytt til klimaungdommen!

  2. DEBATT

    Er det på tide å avskaffe Vinmonopolet?

  3. DEBATT

    Det er mange grunner til at togene ikke kan kjøre hele tiden

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 22. mars

  5. DEBATT

    Bostedsvalg til barnas beste

  6. DEBATT

    Politikere som har mistet sine verv etter #metoo, bør ikke komme tilbake