Debatt

Kort sagt, mandag 26. august

  • Debattredaksjonen

Warszawa 1944. Rødlisten for arter. Påbygg på konserthuset. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Warszawa 1944

Aftenposten har en dyktig korrespondent i Sentral-Europa, som også trekker frem viktige historiske hendelser. Bra! Men fremstillingen av oppstanden i Warszawa 1944 i Aftenposten 2. august, er mangelfull.

Oppstanden faller i tid sammen med frigjøringen av Paris, det den franske motstandsbevegelsen og fremrykkende amerikanere koordinerte aksjonene. Paris ble befridd. Oppstanden i Warszawa startet 1. august, varte i 63 dager, sovjetstyrkene ved byen var passive. Etter å ha oppfordret til motstand mot tyskerne kalte Moskva Radio motstandskjemperne kjeltringer. Forsøk fra de vestallierte på å hjelpe, ble stoppet av Stalin. Mens polakkene ble slaktet, solbadet Den røde hær på andre siden av Wisla. Stalin ville ikke ha et fritt Polen, men et kommunistisk diktatur. En ny okkupasjon.

Hele dette bakteppet er fraværende i korrespondentens ellers gode tekst. For øvrig ikke helt ulikt underkommuniseringen av kommunismens brutalitet i våre barns lærebøker.

Einar Kr. Steffenak, lektor


Norge blir varmere. Hva betyr da rødlisten? Har den relevans?

I skogbruket må vi prøve å forholde oss til utfordringen det er å forvalte naturen når den aller viktigste rammebetingelsen, nemlig klima, er i endring. Leder i Naturvernforbundets skogutvalg, Gjermund Andersen, har ikke dette perspektivet. Temperaturøkning forlenger vekstsesongen. Nye arter kommer av seg selv og arter vi har i dag vil flytte på seg. Naturens dynamikk har gjort at Norge har reetablert en vegetasjon etter istiden. Skal skogbruket bli uthengt for at man ikke tar hensyn hver gang en ny art oppdages eller noe endres?

I skogbruket merker vi oss at rødlistede arter synes å «dukke opp» på svært mange steder, bare man leter. Er rødlisten relevant eller er den egentlig et symbol på manglende oversikt, registreringer og kunnskap?

Dette bør være svært sentrale diskusjoner. Klima krever at skogen brukes. Skogen er et effektivt og ikke minst det billigste virkemiddel for økt binding av CO₂. Andersen er imidlertid en av dem som bremser med begge bein.

Gudmund Nordtun, adm. dir., Glommen Skog


Påbygg på konserthuset er en god idé

Selv om jeg går forbi konserthuset hver dag til den andre enden av Rådhusplassen, hadde jeg ikke sett dette forslaget komme. Men jeg liker den første skissen.
Oslo Konserthus har en helt spesiell plass i Oslos hjerte. Sammen med Operaen er det her de mest avanserte konsertene skaper magi. Mens mange snakker med stor entusiasme om bærekraft på nye bygg, er Oslo Konserthus allerede bærekraftig.

Selv om konserthuset ligger litt inneklemt, er det et flott byggverk.
De første skissene tyder på at to svakheter kan løses. Konserthuset får oppdatert fasilitetene for Oslofilharmoniens krav til akustikk, i et 100-årsperspektiv som spillested for Norges fremste orkester. Det andre er at Oslo Konserthus vil trone suverent i Vika som et sterkere kulturelt landemerke.

Mens mange ønsker å starte fra bunnen av i byutviklingsprosjekter, kan konserthuset rulle videre på en snøball som ruller bra. Konserthuset er økonomisk bærekraftig, men en skilsmisse med filharmonien vil punktere økonomien i dagens forretningsmodell med Oslo kommune på eiersiden.

Bygningene rundt kan få en etasje eller to til, med flere bærekraftige kontorarbeidsplasser midt i byen. Dronning Mauds gate og Haakon VIIs gate tåler litt mer volum, såfremt Filharmonien dominerer og med siktlinjer mot Rådhusplassen.

Selv har jeg arbeidet med flere påbygg. De som tåler mer vekt på toppen, starter da uten tomtekostnad. Filharmonien har visstnok vurdert flere tomter, men den beste løsningen vil være å videreutvikle dagens konserthus.

Da vi arbeidet med «Chokoladefabrikken» på Rodeløkka som et av de første påbyggprosjektene i Oslo, startet vi i stor grad uten tomtekostnad, tok med historien og skapte nytt liv i et område som fikk et løft. Jeg oppfordrer politikerne og byantikvaren til å stille spørsmål som Knut Olav Åmås i Aftenposten 3. august: «Oslo bygger nye signalbygg, flytter fra offentlige bygninger som gir byen identitet og river unik kulturarv. «Tøm og røm» er det som gjelder nå.»

Geir Dyrviks første skisser er et viktig skritt til en bærekraftig utvikling.

Ole Wiig, NSW Arkitekter


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Natur