Det er rystende at en tolk bryter taushetsplikten | Buzungu & Nordhuus

Nødetater fra hele Østfold ble sendt til Sarpsborg natten drapet fant sted. VGs sak (innfelt) ble publisert 18. juli og endret 25. juli.

Tenk deg selv om legen som utførte aborten din, stadig skulle komme bort til deg i all offentlighet for å si hei.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I VG 19. juli kunne vi lese at en tolk uttaler seg i en drapssak. Tolken sier:

«Da jeg først begynte å tolke for ham, virket han grei. Men etter en stund endret han adferd. Han virket sint og irritert. Det var da jeg skjønte at det var noe som ikke stemte.»

Det er rystende at en tolk kan komme med slike uttalelser om en hun har tolket for.

Åpenbart brudd

Som tolk har hun taushetsplikt om alle «personlige forhold». Allerede i det hun sier til VG om at vedkommende har hatt møter med det offentlige, med tolking, utleverer hun opplysninger om mannens historikk og hans språkkompetanse. Når hun i tillegg kommenterer hans sinnstilstand og fremtreden, er bruddet på taushetsplikten åpenbart.

Tolkens uttalelser til VG er egnet til å svekke tilliten til tolkeprofesjonen. Hvem kan snakke åpent i sensitive, tolkede samtaler hvis man frykter at tolken vil fortelle pressen om det?

Tillit til at tolken aldri kommer til å uttale seg om deg, det du har opplevd eller hvordan hun oppfatter deg, er helt grunnleggende for at minoritetsspråklige skal få likeverdig tilgang til offentlige tjenester.

Krenker privatpersonens rett

VG skriver at tolken «lenge har vært bekymret for gjerningsmannens helsetilstand», og at hun har delt denne bekymringen med andre. Å snakke med mannens omgangskrets om noe man har fått kjennskap til gjennom tolkeoppdrag, krenker privatpersonens rett til konfidensialitet omkring sensitive opplysninger.

Sladder og ryktespredning skal ingen profesjonsutøvere befatte seg med, heller ikke tolker. Dette er sentralt i tolkeutdanning og et grunnleggende prinsipp i yrkesetiske retningslinjer for tolker.

Berit Nordhuus og Hilde Fiva Buzungu.

I intervjuet gir tolken også uttrykk for sitt eget syn på siktede og saken: «Det er veldig trist og sjokkerende. Samtidig er det skremmende, for man vet ikke hvem man kan stole på.»

Det har vært utallige alvorlige saker i norske domstoler, også mange med tolking.

  • Se tolkens svar nederst

Aldri tidligere har VGs lesere fått lese et intervju med en tolk som gir uttrykk for eget syn på saken. Det er fordi yrkesetikken ikke gir tolker rom for det. Som tolk skal man aldri la sine egne holdninger eller meninger komme til uttrykk.

Tolken sier videre «de gangene jeg har møtt ham tilfeldig på gaten, så har jeg alltid pleid å spørre om det gikk bra med ham». En tolk skal ikke stoppe og prate med personer man har tolket for på gaten. Tenk deg selv, om legen som utførte aborten din eller politimannen som avhørte deg da du anmeldte din far for seksuelle overgrep, stadig skulle komme bort til deg i all offentlighet for å si hei?

Slik kontakt skal for alle profesjonsutøvere, inkludert tolker, kun skje når det er på privatpersonens initiativ. Selv da stilles det høye krav til at tolken utviser diskresjon og aldri tar opp temaer knyttet til møter hvor man har tolket.

Bør temaet vies større plass?

Det er ingen tvil om at intervjuet med tolken viser hvor krevende tolkeyrket kan være.

Tolken forteller fra en anledning hvor hun traff mannen for noen få dager siden: «Han oppførte seg dårlig. Han stirret på meg og ropte navnet mitt.» Det er klart at det må ha vært utfordrende for henne.

Når man jobber som tolk, kan man møte mye. Man må være faglig rustet til å håndtere det. Problemstillingen inngår i tolkeutdanningen, men kanskje viser denne saken at temaet bør vies større plass. Offentlige virksomheter har også et ansvar for at de som tolker hos dem, har de nødvendige forutsetninger for å møte utfordringene tolkeyrket byr på.

Det haster derfor at Tolkeloven trer i kraft. Lovforslaget ble utarbeidet i 2014, og etter år med politisk sendrektighet var den endelig på høring i fjor. Nå må kunnskapsminister Guri Melby (V) sørge for at vi får denne sårt tiltrengte loven, som vil plassere ansvaret for kvalitet i tolking der det hører hjemme, og få på plass en rekke rettssikkerhetsgarantier for tolker og tolkebrukere.

Debattredaksjonen presiserer:

Det er blitt gjort rettelser i VGs nyhetssak etter publisering. Følgende står i VGs rettelogg:

«Rettelse: I denne saken er det presisert i et avsnitt at tolken uttaler seg som privatperson. Dette ble lagt til 24.07. 2020 klokken 16.50.»

Tolken er anonym, men debattredaksjonen kjenner hennes identitet.

Les også tilsvaret fra tolken under.


Tilsvar fra tolken:

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet skriver på sine sider at: «Det norske lovverket inneholder ikke spesifikke bestemmelser om tolkens oppgave og taushetsplikt.» Jeg mener at min taushetsplikt ikke ble brutt ved å fortelle at jeg har tolket for ham.

Det er viktig å få frem at jeg kun har tolket for ham en gang for seks år siden. Jeg er altså ikke lenger hans tolk. Intervjuet med VG var gjort som privatperson, hvilket VG også har presisert i en rettelse.

Mine utalelser om hvordan han var som person, og det at jeg tok kontakt med ham på gaten, var lenge etter mitt eneste tolkeoppdrag med gjerningsmannen. Vi er ikke mange somaliere i Sarpsborg, og er en sammensveiset gjeng. Det blir derfor veldig naturlig å hilse på gaten og spørre hvordan det går med ham.

Det er viktig å påpeke at vi aldri har pratet om tolkeoppdraget når vi møtes privat på gaten, og innholdet av tolkeoppdraget er selvsagt ikke delt med noen.

Jeg tok kontakt med folk rundt ham fordi jeg var bekymret for hans tilstand, slik jeg sa til VG. Dette var ikke i forbindelse med tolkeoppdraget, men mine observasjoner i det somaliske miljøet.

Intervjuet med VG var i hovedsak gjort fordi jeg har kjennskap til flere i denne saken og har en aktiv rolle i det somaliske miljøet. Jeg ga også en del flere sitater til VG om hvordan jeg uttaler meg som privatperson og at yrket ikke spiller en rolle inn her, men dette var ikke tatt med. Det ser vi tydelig da VG valgte å rette på saken.

I følge den informasjonen jeg fikk, skulle saken handle om hvordan jeg som privatperson opplever at helsevesenet kunne gjort mer for å unngå en slik hendelse. Jeg ser nå at saken har tatt en helt annen vending, og at det ikke var spesifisert nok at alle mine bekymringer og personlig info om gjerningsmannen, er uttalt som privatperson.


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter