Debatt

Kort sagt, onsdag 4. mars

  • Debattredaksjonen

Skolefravær. Byutvikling. Borreliose. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bør kunne dokumentere eget fravær

Aftenposten støtter på lederplass forslaget, fra blant annet Sveinung Stensland (H), om at helsesykepleierne skal dokumentere fravær i videregående skole. Med forslaget vil skolehelsetjenesten fylles med elever som trenger dokumentasjon på normale sykdomsperioder der «behandlingen» er noen dager under dynen. Konsekvensen blir at elevgrupper som virkelig trenger helsehjelp og koordinering for å gjennomføre skolehverdagen, taper. Det viktige helsefremmende og forebyggende arbeidet rettet mot hele elevgruppen, som undervisning og grupper, vil også trues.

Dokumentasjonskravet i fraværsreglementet er den hyppigste årsaken til at ungdom oppsøker fastlegen. En undersøkelse fra 2016, sammenlignet med perioden 2013 – 2015, viser at antall konsultasjoner i allmennlegetjenesten for 16–18-åringer økte med 30 prosent fra høsten 2015 til 2016. Legemiddeluttaket i samme aldersgruppe økte også denne perioden. Ikke bare fylles fastlegens timebøker opp med ungdom som ikke trenger legetilsyn, det skrives også ut mer medisiner enn før. Dermed støtter vi heller ikke fastlege Kari Løvenstad Mogstads forslag om at flere småsyke ungdommer bør komme til fastlegen.

Foreldre, og barn over helserettslig myndighetsalder (16 år), bør få ansvar og myndighet til å dokumentere eget fravær/skrive egenmeldinger. Dette innebærer selvfølgelig at det fortsatt er nødvendig å oppsøke helsetjenesten ved alvorlig sykdom, men at mindre alvorlig sykdom kun skal dokumenteres med egenmelding/foreldremelding. Egenmeldinger vil kunne bidra til å ansvarliggjøre elevene når det gjelder eget fravær og forberede dem på arbeidslivet.

Helsesykepleiere og andre ansatte i skolehelsetjenesten bør bidra inn i skolens arbeid med fravær med sin helsekompetanse. Ved å samarbeide kan vi bidra til at flere elever fullfører skoleløpet. Hverken helsesykepleiere eller fastleger bør fylle tiden sin med å dokumentere normale sykdomstilstander hos ellers friske elever, selv om vi er kompetente til det.

Kristin Waldum- Grevbo, helsesykepleier
Ann Karin Swang, Leder Landsgruppen av Helsesykepleiere NSF.


Gentrifisering eller god byutvikling?

Takk til Daniel Vernegg og Hannah Eline Ander for forklaringen av begrepet gentrifisering. Det er riktignok brukt bevisst for å provosere en debatt som halter litt. Artikler som «Å pusse opp gatene på Grønland løser ikke de grunnleggende problemene» virker stigmatiserende og antyder at engasjement ikke nytter.
Et nytt, regulert boligmarked er et godt innspill, men det må i så fall gjelde for hele Oslo. Ellers vil tiltaket forsterke sosial ulikhet og føre til et enda større skille mellom Oslo øst og vest.

Det er på tide å slutte å romantisere fortellingen om Grønland som et hjelpeløst sted. Det må være mulig å løfte en finger for bydelen uten å bli anklaget for «å presse visse mennesker ut av Oslo sentrum». Gatene må pusses opp, og gode tilbud må til for å tiltrekke flere mennesker. Det beste middelet for å skape en trygg by er øynene som ser.

Victoria Abelsen, arkitekt


Bieber, borreliose og falsk balanse

«Falsk balanse» vil si at man sidestiller kilder med helt ulik sannhetsgehalt og slik skaper et falskt virkelighetsbilde.

Etter at Justin Bieber hevdet seg borreliose-syk, har jeg debattert med den amerikanske legen Steven Phillips om såkalt «kronisk borreliose». Jeg har målbåret det gjengse infeksjonsmedisinske synet, mens Phillips, sist i Aftenposten 27. februar har insistert på det han livnærer seg av – et dypt problematisk, alternativmedisinsk syn.

1. mars kommer så zoolog Iver Mysterud på banen og beskriver disse to posisjonene som vitenskapelig likeverdige. Han maner til «samarbeid mellom representanter for de to synene». Først da, skriver han, vil «hele forskersamfunnet kunne bli enig».

Vitenskapelige konklusjoner og pasientens beste nås ikke ved at hvem som helst «blir enige», men ved å vektlegge beste tilgjengelige evidens.

Hvorfor ønsker Mysterud å sidestille to posisjoner med helt ulik tyngde? Fordi han i realiteten står på den alternativmedisinske siden. Han driver det alternative «Helsemagasinet for viten og fornuft», har snakket varmt om såkalt jording og skrevet bok der han uten medisinsk kompetanse gir sårbare demenspasienter udokumenterte behandlingsråd. Han har også gitt ut bok med elementer fra det alternative borreliose-universet.

Hvis pressen ender med å gi leseren et inntrykk av at sannheten om «kronisk borreliose» ligger et sted midt mellom alternativmedisinen Phillips målbærer og etablert infeksjonsmedisin slik Mysterud får slå et slag for, har den skapt «falsk balanse».

Henrik Vogt, fastlege, forsker ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meiningar på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Kulturrådet
  3. Kulturpolitikk

Kort sagt

  1. MENINGER

    Kort sagt, fredag 4. desember

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 2. desember

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 2. desember

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 1. desember

  5. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 28. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 27. november