Debatt

Ti nordiske kirkeledere: Nasjonale grenser opphøyes til avguder

  • Ti nordiske kirkeledere (se navn nederst i artikkelen)

Det som pågår i Europas utkanter stiller vår menneskelighet på prøve, mener ti nordiske kirkeledere. På bildet: Pazarkule ved den gresk-tyrkiske grensen. Darko Bandic / AP / NTB scanpix

Akkurat nå utfordres våre fysiske og mentale grenser både av det nye koronaviruset og av flyktningsituasjonen ved Europas utkant.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi befinner oss i den kristne fastetiden, tiden før påske. Det er en tid for refleksjon og ettertanke over vårt personlige liv, men også våre fellesskap. Vi oppfordres til å se hvilke grenser som finnes for hva vi må gjøre, og hvilke grenser vi bør overvinne.

De gammeltestamentlige profetordene gir orientering. Å trampe de svakes hode ned i støvet og trenge de hjelpeløse bort fra veien (Amos 2:7) skal vi ikke gjøre. Det går en grense som ikke skal overskrides. Derimot skal vi overskride eksisterende grenser når det gjelder å la retten «strømme som vann, rettferdighet som en stadig rennende bekk» (Amos 5:24).

Akkurat nå utfordres våre fysiske og mentale grenser både av det nye koronaviruset og av flyktningsituasjonen ved Europas utkanter. Felles for begge utfordringene er at de krever en personlig og en felles ansvarlighet på tvers av alle grenser, og uansett politiske posisjoner.

Vi utfordres som mennesker og som medmennesker. Byrder må deles og bæres i fellesskap. Mislykkes vi med dette, mister vi vår menneskelighet.

Erkebiskop Antje Jackelén og ni andre kirkeledere signerer debattinnlegget. Her holder hun nydøpte prinsesse Adrienne Josephine Alice i Drottningholms slottskyrka. Janerik Henriksson/TT / TT NYHETSBYRÅN

Stilles på prøve

Men her opphører likhetene. Virus skal bekjempes. Det skal ikke mennesker på flukt. Mennesker på flukt kan miste det meste, men aldri deres menneskelige rettigheter.

Det som pågår i Europas utkanter, på grensen mellom Tyrkia og Hellas, stiller vår menneskelighet på prøve. Kompliserte politiske, kulturelle, økonomiske og demokratiske problemer skaper berettiget uro og frykt. Frykt skal tas på alvor, men den skal ikke holde oss fanget og hindre oss fra å ta ansvar. Hvis vi vil leve opp til hva det vil si å være menneske, kan vi aldri akseptere at medmennesker på flukt dehumaniseres og reduseres til en trussel.

En verdig behandling, en fungerende asylrett og delt ansvar for mennesker på flukt er det som sømmer seg for oss som demokratiske land og som mennesker. Å søke asyl er en menneskerett. EUs medlemsland har forpliktet seg til ikke å sende mennesker tilbake til undertrykkelse og forfølgelse – det er altså både en juridisk og en etisk forpliktelse.

Kaos ved grensene

Å sikre orden og velstand i Europa på bekostning av kaos ved de ytre grenser er ikke forenlig med de etiske overbevisninger som det Europa vi lever i, er bygget på. Å hevde at kristne verdier eller samfunn beskyttes ved å lukke ute de mennesker som søker tilflukt fra vold og lidelse, er uakseptabelt. Det underminerer det kristne vitnesbyrd i verden og opphøyer nasjonale grenser til avguder.

EU er resultatet av et fredsprosjekt, og EU må fortsette med å være et fredsprosjekt. Vi kommer aldri til å kunne opprettholde sikkerheten i våre egne land, hvis ikke vi bidrar til å løse de situasjoner med konflikt, undertrykkelse, klimakrise og fattigdom, som tvinger mennesker til å flykte. Mottagerkrisen i Europa i 2015 var et resultat av en lengre pågående flyktningkrise i Syria, Afghanistan og mange andre steder, hvor krig og forfølgelse river menneskers liv i stykker. Det verste ved situasjonen i Idlib i Syria, i Tyrkia og Helles er at den pågår, ikke at flere mennesker søker mot Europas grenser.

Sylvi Listhaug og Frp frykter at Norge vil møte en ny strøm av flyktninger og migranter. Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Les også

Frp fremmer ti forslag i Stortinget – vil unngå ny asyl- og flyktningstrøm

Håpet er medmenneskelighet

Vi vet at grensene ikke bare kan åpnes, og vi taler hverken for en slik løsning eller ubegrenset innvandring. Desto viktigere er det at våre land tar et juridisk, økonomisk og politisk ansvar. Vi er medansvarlige for at livet kan lykkes i de land som nå plages av krig og fattigdom.

Faren for Europa kommer ikke først og fremst fra de tusener av mennesker på flukt ved kontinentets grenser. Den kommer snarere av bristen på tro på fremtiden, tap av universelle verdier og menneskelig verdighet, samt fra en kortsiktig politikk i alle leirer. Faren er at vi, avstumpet, mister vår felles medmenneskelighet.

Men det er stadig håp. Erfaringene fra våre nordiske land viser at medmenneskeligheten og solidariteten med mennesker på flukt lever. En opinionsundersøkelse som Røde Kors, Redd Barna og Svenska kyrkan nylig publiserte, bekrefter dette. Denne folkeopinionen er, med forfatter Kerstin Ekmans ord, en humanistisk gullreserve. Det er nødvendig at den høres og får gjennomslag.

Å stå imot at de svake trampes ned, og at de hjelpeløse trenges bort, og medvirke til at retten strømmer frem – det er å være menneske. Vi er tross alt en eneste Guds menneskehet, som lever sammen under samme himmel.

Antje Jackelén, erkebiskop, Svenska Kyrkan

Bernt Eidsvig, biskop, Oslo katolske bispedømme

Tapio Luoma, erkebiskop, Turku

Atle Sommerfeldt, konstituert preses, Den norske kirke

Anders Kardinal Arborelius, biskop, Stokholms katolska stift

Czeslaw Kozon, biskop, Københavns katolske bispedømme

Peter Skov-Jakobsen, biskop, København

Dávid Tencer, biskop, Reykjavik katolske bispedømme

Marco Pasinato, apostolsk administrator, Helsinki katolske stift

Agnes Sigurdardóttir, biskop, Reykjavik

  1. Les også

    Hvorfor tillater justisdepartementet at UDI og UNE fatter så mange ulovlige asylvedtak? | Arne Viste

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa
  2. Migrasjon
  3. Koronaviruset
  4. Innvandring
  5. Asyl

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Jødiske, kristne og muslimske ledere roper ut mot det de kaller et mulig folkemord i Kina. Men den mektigste religiøse lederen holder munn.

  2. KOMMENTAR

    Nærhet i kilometer gjør det ikke moralsk riktigere å hjelpe i Moria enn i Jemen

  3. VERDEN

    Sluttkampen nærmer seg i Syria. Det får dramatiske konsekvenser for mange mennesker.

  4. KRONIKK

    Skeives rettigheter er alvorlig truet i Europa. Utviklingen er urovekkende.

  5. VERDEN

    Hva er det som skjer i Hviterussland? Fem punkter som forklarer dramaet.

  6. VERDEN

    Bønnemøter, afterski, karneval og fotballidenskap. Smittebombene som fikk Europa til å eksplodere.