Debatt

Vi krever retten til å eie vår egen historie | Aili Keskitalo

  • Aili Keskitalo
    Sametingspresident

Etter samenes lange rettighetskamp kunne kong Olav åpne det første Sametinget for 30 år siden. Knut Nedrås / NTB scanpix

For oss er det et paradoks at i flere hundre år har andre enn samer selv skrevet, fortolket og formidlet våre historier.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

9. oktober 1989 ble det første Sametinget i Norge åpnet til høytidelig gjerning av kong Olav V. I år feirer vi vårt jubileum med stolthet og takknemlighet over den innsatsen som vårt folk la ned i den harde rettighetskampen forut. Fortsatt har vi mange utfordringer igjen.

Sametingspresident Aili Keskitalo

Sametinget er med sine 30 år en relativt ung institusjon, men vi har en lang historie. I 2017 feiret vi at det var 100 år siden den sørsamiske foregangskvinnen Elsa Laula Renberg samlet samer fra sør og nord til det første samiske landsmøte i Trondheim. Dessverre kjenner ikke alle til Renberg, fordi den samiske historien ofte ikke tas med i fortellingen om Norge – heller ikke i pensumbøkene for våre barn.

Samiske gjenstander tilbakeføres

Alle har behov for sin egen historie. Det knytter oss til vår kultur, språk og til vår identitet og lar oss speile vår fortid med nåtid. Kulturarv er viktig også for det moderne samiske samfunn. For oss er det et paradoks at i flere hundre år har andre enn samer selv skrevet, fortolket og formidlet våre historier.

Fra 1700-tallet ble det samlet inn en rekke kulturhistoriske gjenstander fra Sápmi som ble plassert på Universitetets etnografiske museum, senere Kulturhistorisk museum og Norsk Folkemuseum.

Samiske hornluer ble forbudt av misjonærer og havnet i utenlandske museer. Åge Hojem/NTNU Vitenskapsmuseet

I de siste årene har det vært gjennomført et svært vellykket prosjekt der 1600 samiske gjenstander skal tilbakeføres til våre seks konsoliderte samiske museer. Prosjektet har fått navnet Bååstede, som betyr hjem på sørsamisk. Det er et første steg på veien for å få våre kulturhistoriske skatter hjem, men det forutsetter at museene våre er i stand til å ta imot de samiske gjenstandene fra de norske museene.

Les også

Samer og vikinger kunne kunsten: Sjamanismens sentrale plass i førkristen tid

Misjonærenes forbud

Vi finner for øvrig samiske gjenstander over hele Europa. I sommer besøkte jeg det statlige museet for europeiske kulturer i Berlin, der de har 1000 samiske gjenstander. Bak glassmontre kunne jeg se to samiske trommer brukt av våre sjamaner og mange forskjellige hornluer, et særegent hodeplagg for samiske kvinner som nesten forsvant ut av bruk.

Misjonærene forbød også brk av samiske trommer. Erling Kjærnes / NTB scanpix

De kristne misjonærene forbød bruk av trommer og joik – men også hornluen, da de mente at selve djevelen satt i hornet på luen på de samiske kvinnene. Med bibelen i hånd tok misjonærene luene av hodet på våre formødre og sendte dem sørover og til utlandet. Hornluen og trommen er derfor noen av de sterkeste symbolene på samisk kulturarv fratatt oss med makt og stilt ut for andre.

Møte i Sametinget. Bildet er tatt i 2015 i forbindelse med at det var ti år siden signeringen av konsultasjonsavtalen mellom regjeringen og Sametinget. Heiko Junge / NTB scanpix

Smertefulle budsjettkutt

I et selvbestemmelses- og dekoloniseringsperspektiv er det helt vesentlig at urfolk eier sin historie. De samiske museene har den nødvendige fagkompetansen til å formidle våre egne fortellinger, men vi mangler et økonomisk løft for å kunne oppgradere våre magasiner og utstillingsfasiliteter.

I statsbudsjettet er det en økning på 340 millioner kroner til norske museer og visuell kunst. I det samiske samfunnet må vi konstatere at det blir smertefulle budsjettkutt. De samiske museene blir ikke satt i stand til å forvalte egen historie denne gangen heller. Hvor lenge må vi betrakte vår egen kulturarv fra utsiden av andres glassmontre?

Les også:

  1. Les også

    Er fornorskingen virkelig et tilbakelagt kapittel?

  2. Les også

    Samehets og forakt er farlig. Men det er mytebygging også. Hvorfor roper ingen varsko? | Anki Gerhardsen

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Samer
  2. Museum
  3. Kultur
  4. Elsa Laula Renberg
  5. Debatt

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Ingunn Økland: Overraskende tysk blikk på norsk kultur

  2. DEBATT

    Jo, motdemonstrasjonen på Tøyen var en antirasistisk seier! | Daniel Vernegg og Tale Hammerø Ellingsvåg

  3. DEBATT

    Haddy Njies bok holder på ingen måte et etisk lavmål. Ikke sammenlignet med medienes dekning

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 15. august

  5. DEBATT

    Menneskeheten må slutte å ødelegge natur. Det er ikke enten klima eller natur, det er begge deler.

  6. DEBATT

    Universitetet i Oslo vil utdanne mange flere leger