Debatt

Kort sagt, tirsdag 21. april

  • Debattredaksjonen

Norsk kjøttproduksjon og pandemier. Vindkraft. Cruisenæringen. Norsk Folkehjelp. Helsesykepleiere. Æresretten. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norske fjøs er ikke arnested for nye pandemier

16. april skriver NOAS-leder Siri Martinsen om sammenhenger mellom pandemier og husdyrproduksjon, avskoging, dyremarkeder, fangst og handel med ville dyr. Hun hevder at industriell husdyrproduksjon er arnested for nye pandemier. Leserne kan henledes til å tro at dyr i norske fjøs er en trussel mot folkehelsen. Det er ikke tilfelle.

Norge har strenge regler for dyrevelferd, dyrehelse og smittevern i matproduksjonen. Veterinærtjenesten og mattilsynet sørger for at regelverk følges, og bidrar til å hindre sykdom, smittespredning og helsetrusler mot dyr og mennesker. Bønder som driver relativt små enheter, har høy kompetanse, følger rutiner og steller dyrene godt. Vi har verdens sunneste og friskeste husdyr, fordi norske jordbruksorganisasjoner legger stor vekt på husdyrhelse i avlen.

Norske bønder bruker minimalt med antibiotika og andre medisiner sammenlignet med andre. Friske og sunne dyr trenger ikke medisin. Vær trygg og ha god samvittighet når du spiser norske kjøttprodukter. Norsk husdyrproduksjon er ikke arnested for pandemier.

Frida Gunnestad Johansen, kommunikasjonssjef, Norsk Landbrukssamvirke


Ensidig syn på vindkraft?

Jeg har fått både ris og ros for innlegget om klimaeliten som ikke forstår vindkraftmotstanden den 7. april. Lokale grunneiere kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av vindkraftdebatten som en kulturkollisjon mellom by og land (16. april). Mange lokale vindkraftmotstandere har imidlertid takket meg for å ha satt ord på deres følelse av avmakt i møte med det de opplever som en nasjonal elite. De opplever at lokale og nasjonale protester blir betraktet som en bakstreversk motstand mot en energiomstilling som storsamfunnet ønsker.

Jeg ønsker ikke å bidra til å polarisere debatten, men jeg savner en debatt om hvor mye vindkraft vi skal bygge i Norge og hvor den skal bygges ut. Etter at Nasjonal ramme for vindkraft ble skrotet av regjeringen, er det uvisst hvor vindkraften kommer. Med henvisning til en Statnett-rapport mener klimaorganisasjoner som ZERO at vi trenger 40 TWh ny fornybar elektrisitet for å erstatte fossil energibruk i industri og transport. I tillegg kommer visjonen om at Norge skal være Europas «grønne batteri», som skal erstatte kullkraft. I et slikt perspektiv vil det være et nærmest umettelig behov for vindkraftutbygging i Norge.

Problemet er at en bit for bit-nedbygging av naturen er en like stor trussel som klimakrisen, dokumentert av FNs Naturpanel IPBES. Og fordi at disse problemene henger sammen, er en naturvennlig tilnærming til energipolitikken nødvendig. Vi løser ikke klimaproblemet med å bygge ned naturen.

Lars H. Gulbrandsen, forskningsleder, Fridtjof Nansens Institutt


Ja, cruisenæringen kommer tilbake

I Aftenposten 7. april spør kommentator Halvor Hegtun om cruisenæringen noen gang kommer tilbake til Norge. I en vanskelig situasjon er det hyggelig å lese daglig i norske aviser at vi er savnet av mange næringsdrivende.

Av hensyn til liv og helse har verdens cruiserederier stanset all aktivitet under koronapandemien, men vi lover at cruiseskipene kommer tilbake når det norske samfunnet igjen er klart.

Sikkerhet og helse for passasjerer, mannskap og lokalsamfunn er vår høyeste prioritet. Mindre enn 24 timer etter at WHO annonserte en internasjonal folkehelsekrise, ble Cruise Lines International Association-medlemmene enige om å trappe opp screening-rutinene.

Da pandemien var et faktum, var cruisenæringen blant de første til å suspendere driften globalt. Vi er gjennomregulert av internasjonale organisasjoner, flagg- og havnestater. Det stilles også krav om at medlemmene må følge strenge interne retningslinjer, som regel strengere enn det internasjonale og nasjonale lover krever.

Næringen er viktig for den norske økonomien. Vi skaper årlig rundt 20 milliarder kroner i inntekter i Norge, ansetter direkte nesten 10.000 nordmenn som mottar rundt tre milliarder kroner i lønn. Totalt skaper vi rundt 18.500 jobber i Norge, som betaler vel seks milliarder kroner i lønn.

Vi er lei oss for tapene driftsstansen får for distrikter og næringsliv langs kysten. Men vi kommer tilbake.

Tor Christian Sletner, visepresident, Cruise Lines International Association (CLIA) Europe


Norsk Folkehjelps koblinger

Henriette Westhrins innlegg i Aftenposten 3. mars inneholder villedende informasjon og demoniserende anklager.
Norsk Folkehjelp kan ikke bortforklare at deres samarbeid med UAWC er dypt problematisk. Det er ikke NGO Monitor som «deler ut tittelen terrorist» til UAWC. Ifølge Fatah og amerikanske myndigheter er UAWC tilknyttet PFLP, en voldelig gruppe som er terrorlistet av USA, EU, Canada og Israel. NGO Monitors rapport fra januar 2020 viser at ansatte, styremedlemmer og delegater til generalforsamlingen i UAWC har tette bånd til PFLP.

Særlig å merke seg er Samir Arbid og Abdel Razeq Farraj, som ble arrestert i september 2019 i forbindelse med mordet på en 17 år gammel jente. Ifølge tiltalene er Farraj et ledende medlem av PFLP, og Arbid skal ha ledet cellen som planla og gjennomførte bombeangrepet mot jenta og hennes far og bror. Ifølge israelsk sikkerhetstjeneste ga Farraj ordre til angrepet. Både Arbid og Farraj var ansatt i UAWC da de ble arrestert, Arbid som regnskapsfører og Farraj som «finans- og administrasjonsdirektør» (ifølge Amnesty International).

Denne informasjonen burde få Norsk Folkehjelp til å fryse alt samarbeid med UAWC, men i stedet forsøker Westhrin seg på å slette UAWCs klare kobling til terror. Denne strutsepolitikken har tidligere kostet Norsk Folkehjelp dyrt. I 2018 måtte de tilbakebetale over 16 millioner kroner til amerikanske myndigheter for å ha gitt «materiell støtte» til Iran, Hamas, PFLP og DFLP.

Westhrin kommer med falske anklager når hun hevder at NGO Monitor er «delvis finansiert av den israelske staten». NGO Monitor er helt uavhengig, og i motsetning til Norsk Folkehjelp mottar vår organisasjon ingen midler fra statlige kilder. Hva Norsk Folkehjelps palestinske partnere står for, er grundig beskrevet på grunnlag av åpne kilder på våre nettsider.

Daniel Laufer, NGO Monitor


Jo, helsesykepleierne bør delta

«Hvor mange barn er samfunnet villig til å «ofre» for å kunne yte best mulig hjelp til gamle og syke?» Spørsmålet stilte Ann Karin Swang, leder for Landsgruppen av helsesykepleiere NSF, i Aftenposten 6. april da hun gikk til angrep på de gamle som gruppe.

Skolene er stengt, så mange kommuner har beordret helsesykepleierne til å jobbe med koronatesting eller jobbe på sykehjem. Hun sa et betinget ja til å delta i den nasjonale dugnaden, men i et intervju i fagbladet Sykepleien 3. april tonet hun flagg og sa nei til at medlemmene skal delta i en slik dugnad, fordi Norge, slik hun ser det, ikke befinner seg i en krisesituasjon.

«Det er ikke krise ennå. Når det blir fullstendig krise, da vil vi tenke annerledes.» Og hun tilføyer: «Sykehjemmene er jo vant til å ha ufaglært arbeidskraft ellers, så da må de kunne bruke dem i krise også.» Hun oppfordrer faktisk medlemmene til å si nei hvis kommunene beordrer dem til en annen jobb, noe som vitner om dårlig dømmekraft. For de som måtte følge oppfordringen, risikerer å bli sagt opp. Og å prioritere en gruppe de i liten grad er i stand til å hjelpe før skolene åpner igjen og nekte å delta i den pågående smittebekjempelsen, er et uttrykk for det samme. Denne gruppen verdifull arbeidskraft bør naturligvis delta aktivt i nettopp det.

Ole Christian Høie, pensjonert advokat


Æresretten og mangel på kontekst

Medlem av Forfatterforeningens æresrettsutvalg, professor Jørn Øyrehagen Sunde, gjentar i Aftenposten sin rapports konklusjoner om at æresretten i 1945 brøt med «grunnleggende rettsstatsprinsipper».
Problemet med æresrettsutvalgets rapport, og Sundes forsvar av den, er at slike karakteristikker, som juridisk sett er langt fra entydige, mangler kontekst og ender ute av proporsjoner. I nyere tid er Norge gjentatte ganger blitt dømt av Den europeiske menneskerettsdomstolen for brudd på Menneskerettskonvensjonen, men de færreste vil dermed kaste om seg med påstander om at Norge bryter «grunnleggende rettsstatsprinsipper».
Med vår tids mål, trygt forankret i 2020, ville det overraske om man ikke fant «feil» ved fortidens prosesser. Men slikt rammer stort sett alle prosesser som fant sted i en ekstraordinær historisk situasjon etter krigen, innen organisasjonslivet, innen stats- og tjenestemannslivet og i det strafferettslige landssvikoppgjøret. Dermed felles også skarpe dommer over fremstående juristkollegaer som tok del i disse prosessene, og som med nåtidens øyne stemples for å mangle grunnleggende rettsbevissthet.

Det å påstå at forhold bør betraktes som «rettsstatsbrudd», tilhører en større faglig diskusjon som helt mangler i utvalgets rapport. Det er synd, for også rapporten inngår i en kontekst. Den leverer hva styret i Forfatterforeningen ønsket seg for å legitimere den særdeles ukloke beklagelsen fra 2018.

Trond Solvang, professor dr. juris, Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Vindkraft
  3. Husdyr
  4. Norsk Folkehjelp
  5. Æresretten

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. august

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 4. august

  5. DEBATT

    Forskningsstengte universiteter og tolketjenester. Det er temaene i dagens kortinnlegg.

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 1. august