Debatt

Hvorfor et konserthus på hånden er bedre enn et på taket | Kristin Skogen Lund og Ingrid Røynesdal

  • Kristin Skogen Lund
    Styreleder, Oslo-Filharmonien
  • Ingrid Røynesdal
    Administrerende direktør, Oslo-Filharmonien

For første gang i Oslo-Filharmoniens 100-årige historie finnes det nå en konkret mulighet for å bygge et hus, spesialtilpasset vår virksomhet, skriver kronikkforfatterne. Bildet er fra 100-årsfeiringen med utekonsert foran Slottet. HEIKO JUNGE/NTB scanpix

Et konserthus på Filipstad vil kunne løse utfordringer for Oslo-Filharmonien og åpne for nye muligheter i Vika.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvordan vi gjenbruker bygninger og utvikler Oslo sentrum er en viktig debatt.

Oslo Konserthus var et kompromiss da det ble bygget og er aldri egentlig ferdigstilt etter det som var intensjonen.

De siste tiårene er det også her blitt utarbeidet en rekke planer for store ombygninger. Men planene har ikke vært mulig å realisere, fordi vesentlige ombygninger krever store offentlige midler.

  • Les også: Oslo-Filharmoniens styreleder mener forslaget om å bygge på Konserthuset er lite realistisk

Oslo Konserthus (bildet) var et kompromiss da det ble bygget, skriver kronikkforfatterne. Berit Roald/NTB scanpix

Kulturhusboomen som vi har hatt, der Munch-museet, hovedbiblioteket, Nasjonalmuseet og Nationaltheatret prisverdig er tildelt store offentlige midler til nybygg og renovering, har gjort det vanskelig politisk å prioritere enda et offentlig kulturbygg i hovedstaden.

Ombygninger av eksisterende konserthus er også gjerne uforholdsmessig kostbart og risikofylt. Eksempelvis ble det investert flere hundre millioner kroner blant annet i akustikkforbedringer i Royal Festival Hall i London for noen år tilbake uten at man strengt tatt opplevde særlig forskjell etterpå.

Dette er bakgrunnen for at vi i Oslo-Filharmonien har jobbet mye de senere årene med alternative løsninger som har realistiske forventninger til offentlig medvirkning, og som har bærekraft og fremtid i seg.

Kristin Skogen Lund (t.v.), styreleder, og Ingrid Røynesdal, administrerende direktør, i Oslo-Filharmonien. Dan P. Neegaard. Siri Øverland Eriksen.

Engasjement

Konserthusskissen som Aftenposten presenterte i forrige uke, laget av en frittstående arkitekt, presenterer ingen løsning for gjenbruk av dagens sal, men lanserer en idé om et splitter nytt konserthus – plassert oppå dagens konserthus.

Konserthusskissen som Aftenposten presenterte i forrige uke, presenterer ingen løsning for gjenbruk av dagens sal, skriver kronikkforfatterne. Dyrvik arkitekter

Vi setter pris på arkitekt Geir Dyrviks engasjement for å løse Oslo-Filharmoniens utfordringer.

Samtidig undrer vi oss litt over at han har tegnet og åpenbart også kostnadsberegnet et bygg øremerket oss, uten å snakke med oss om våre faktiske behov eller satt seg inn i det omfattende arbeidet vi har holdt på med de siste seks årene.

At det nye konserthuset i Hamburg, Elbphilharmonie, som nettopp ble bygget oppå en annen bygning, trekkes frem som eksempel i denne sammenheng, er dessuten interessant.

For Hamburgs fantastiske ikon viser med all tydelighet risikoen ved slike prosjekter: Bygget skulle koste byen 77 millioner euro, men endte med å koste over ti ganger så mye, hele 789 millioner euro, og ble syv år forsinket.

Heldigvis var det et lagerhus de bygget oppå, og ikke et eksisterende konserthus. For hvordan hadde det gått med byens praktorkester, som har tilhold i bygget, dersom de skulle ha eksistert i ti lange byggeår med høyst provisoriske hus-løsninger?

Hamburgs fantastiske ikon, Elbphilharmonie, viser med all tydelighet risikoen ved slike prosjekter, skriver kronikkforfatterne. Hamburg Marketing GmbH / TT NYHETSBYRÅN

«Raskest mulig»

Som daværende kulturredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås, skrev i 2009: «Hovedstaden trenger raskest mulig et ordentlig hus for sitt beste orkester.»

Kulturhusboomen kombinert med orkesterets stadig uløste utfordringer har tvunget oss til å lete etter alternativer snarere enn å vente på tur på stats- eller kommunebudsjettet.

Vi i Oslo-Filharmonien har derfor lagt ned mye arbeid i studier av tomter, økonomi og mulige driftsmodeller, med vekt på gjennomførbarhet, lav risiko for det offentlige og for å finne de beste og mest realistiske løsningene.

Filipstad

I reguleringsplanen som byrådet i Oslo prisverdig la frem for bystyret i forrige uke, åpnes det for et konserthusprosjekt på A1 og for et konferansehotell på tomten ved siden av.

For første gang i Oslo-Filharmoniens 100-årige historie finnes det nå en konkret mulighet for å bygge et hus, spesialtilpasset vår virksomhet.

Ja, kanskje kunne vi ikke bare være leietagere, men også selv drifte et nytt bygg, slik Operaen, Nationaltheatret, Nasjonalmuseet, Det Norske Teatret, eller for den del orkestre i Stockholm og Göteborg gjør?

Det er fristende å bedrive ønsketenkning om byutvikling. Men faktum er at det nå finnes en egnet tomt på Filipstad, samt et realistisk, håndterlig prosjekt som kan gjennomføres innenfor en overskuelig tidshorisont med en nøktern økonomisk plan.

Fortjener ikke byen, publikum og orkesteret nå en løsning etter 100 år?

Modellen

Finansieringsmodellen innebærer – enkelt fortalt – at private aktører kan konkurrere om å bygge et nytt konserthus, på våre klare spesifikasjoner, mot å få bygge et konferansehotell på tomten ved siden av.

Filipstad er sannsynligvis det siste området i Oslo sentrum der det er mulig å realisere en modell som denne.

Oslo-Filharmonien er selvfølgelig åpen også for andre drifts- og finansieringsløsninger. Det viktige for oss er bare at både eierskaps- og driftsmodell har realisme og bærekraft i seg. Og det er en forutsetning at orkesteret selv og det offentlige er avgjørende premissgivere i prosjektet.
Ikke gjenbruk

Både forslaget om å flytte Oslo-Filharmoniens virksomhet én etasje opp og forslaget om å flytte oss til Filipstad innebærer at dagens sal må åpnes for nye bruksområder.

At et helt nytt konserthus oppå det eksisterende skulle representere en mer miljøvennlig løsning enn et nytt bygg der vi kan tenke miljøhensyn i alle ledd helt fra start, er vanskelig å forstå.

Når Oslo-Filharmonien ikke lenger er leietager i Konserthuset i Vika, kan denne tomten og dette huset realiseres til formål som det er bedre egnet for. Beliggenheten er ypperlig og kvadratmeterprisen høy. Og dersom private aktører kan bidra til å vitalisere også tomten i Vika, noe Storebrand Eiendom ga signaler om i forrige uke, kan det by på spennende løsninger.

Fremtid og bærekraft

Publikum har strømmet til Filharmonien i rekordtall de siste årene. Bare på Slottsplassen i forrige uke overvar nærmere 20.000 mennesker vår 100-årskonsert.

Fra konserten på Slottsplassen. HEIKO JUNGE/NTB scanpix

I mer eller mindre hundre år har vi diskutert utfordringene med lokaler for landets nasjonalorkester.

Nå har vi et tidsvindu på Filipstad.

Vi setter fortsatt pris på gode ordskifter. Men etter årevis med arbeid for å finne løsninger ville det være svært uheldig dersom det konkrete tidsvinduet nå skulle glippe på grunn av avsporinger eller valgkampretorikk.

La oss være faktaorienterte og pragmatiske og lære av de erfaringer som finnes. La oss ikke begi oss inn på ytterligere ørkenvandringer. Et konserthus på Filipstad vil kunne løse både utfordringer for Oslo-Filharmonien og samtidig åpne for nye muligheter i Vika.

Det er en vinn-vinn-situasjon både for publikum, for kulturlivet – og for Oslo.

Kristin Skogen Lund er også konsernsjef i Schibsted, som Aftenposten er en del av.

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Tomme praktbygg
  3. Arkitektur
  4. Oslo-Filharmonien
  5. Filipstad
  6. Byplanlegging
  7. Kristin Skogen Lund

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Hvis omkamper i Vika gjør at Filipstadløsningen glipper, vil det være særdeles trist

  2. KULTUR

    Oslo-Filharmoniens styreleder frykter en avsporing av konserthusplanene

  3. OSLOBY

    Foreslår kontroversielt grep: Vil løfte Oslo Konserthus i høyden

  4. OSLOBY

    Storebrand åpner for å bidra til et transformert Oslo Konserthus i Vika

  5. OSLOBY

    Mener påbygd Oslo Konserthus kan få ikonisk status

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Interessant forslag om utbygging av konserthus