Debatt

Rasisme er ikke den viktigste grunnen til at mange svarte blir skutt av politiet | Jan Arild Snoen

Det er ikke så enkelt som flere medier fremstiller det.

Demonstranter utenfor Det hvite hus 31. mai. Protestene etter George Floyds død øker i styrke i USA og flere deler av Europa. Yuri Gripas/Reuters/NTB scanpix

  • Jan Arild Snoen
    Journalist og kommentator i Minerva

Flere norske medier, blant annet Aftenposten, poengterer at mens svarte utgjør 12 prosent av alle amerikanere, er andelen blant dem som blir drept av politiet, 23 eller 24 prosent.

Risikoen for at en ung svart mann skal bli drept av politiet, er dermed to og en halv gang så stor som for en ung hvit mann, slik Stavanger Aftenblad skriver. Dagsavisen gjentar poenget, uten tall.

Dette er korrekt, men i den konteksten dette fremgår, ligger det en implisitt eller eksplisitt påstand om at forskjellen skyldes rasisme eller diskriminering. Så enkelt er det ikke.

Svarte er overrepresentert

Ingen av disse artiklene nevner et annet faktum: At svarte er sterkt overrepresentert blant dem som begår voldsforbrytelser, ikke minst mord. Det gjør prisverdig nok Frank Rossavik i sin artikkel i Aftenposten 7. juni.

Ifølge FBIs statistikk for 2018 var mer enn halvparten av gjerningsmenn i mordsaker der rasen er oppgitt, svarte. Slik har det vært i mange tiår. FBIs statistikk viser antatte gjerningsmenn basert på politiets etterforskning. For domfelte har vi ikke nyere statistikk enn 2006, men den viser også at halvparten var svarte.

Et overveldende flertall av deres ofre var også svarte. Svarte er kraftig overrepresentert også i andre former for voldskriminalitet, om enn ikke i samme grad.

Oftere i kontakt med politiet

Kriminelle kommer oftere i kontakt med politiet enn andre, og voldskriminelle kommer oftere i voldelig konfrontasjon med politiet. Men det er også gode indikasjoner på at det store flertallet av svarte som er lovlydige, oftere blir stoppet av politiet, og oppfatter det som diskriminerende.

Det er ikke plass her til å drøfte det store spørsmålet om hvorfor noen grupper er mer kriminelle enn andre. Men det er liten tvil om at forskjellsbehandling basert på rase finnes i det amerikanske politiet og rettssystemet, men ikke i så stor grad som vi skulle tro når vi ser bort fra kriminalitetsratene.

Større risiko for maktbruk

I 2016 publiserte den eminente svarte økonomen Roland G. Fryer en studie av politiets maktbruk i ti store amerikanske byer. Etter å ha tatt hensyn til en rekke relevante variabler for å komme frem til sammenlignbare situasjoner, konkluderte han med at svarte og hispanics hadde henholdsvis 18 og 12 prosent større risiko enn hvite for å bli utsatt for maktbruk. Det var ikke noen signifikant forskjell for asiater.

Jan Arild Snoen er samfunnsdebattant, spaltist i Aftenposten og kommentator i Minerva. Ørn E. Borgen

Overrepresentasjonen sank med alvorligheten av maktbruken og ble helt borte når man kom til bruk av skytevåpen. Snarere var svarte mistenkte mindre utsatt for å bli skutt, men resultatet var ikke statistisk signifikant. Fryer forklarte dette med at diskriminerende holdninger finnes i deler av politistyrken, men at det primært gir seg utslag i midlere former for vold, fordi kostnaden for politimannen øker med voldsnivået.

Unntak for dødelig vold

I juli 2016 la Center for Policy Equity (Goff m.fl.) frem en rapport basert på data fra 12 politidistrikter i tidsrommet 2010–2015. De målte bruken av ulike former for vold opp mot kriminalitetsraten, målt som arrestasjoner. Resultatene ligner på Fryers.

Målt mot alle typer kriminalitet utsettes svarte for noe mer vold enn hvite, særlig bruk av pepperspray, men med unntak for dødelig vold. Målt mot voldskriminalitet endrer bildet seg. Nå utjevnes voldsbruken arrestantene utsettes for, og når det gjelder dødelig våpenbruk, er risikoen for hvite mer enn dobbelt så høy som for svarte.

Hvem skyter?

I juni 2018 så Cesario og kolleger på dødelige skyteepisoder i 2015 og 2016. Da de kontrollerte for 16 ulike former for kriminalitet, altså at svarte er overrepresentert blant gjerningsmenn, forsvant deres overrepresentasjon blant dem som utsettes for vold fra politiet, også blant ubevæpnede.

I august 2019 publiserte PNAS en artikkel fra en forskergruppe som så spesifikt på politiskytinger med dødelig utfall. I denne studien er fokuset offerets og politimannens rase (David J. Johnson m.f.).

Forskerne fant samlet sett ingen rasemessige skjevheter i hvem som ble skutt av politiet. Altså slik at når andelen hvite politimenn involvert i en skyting økte, økte ikke sjansen for at den drepte tilhørte en minoritet. Dersom rasemessige stereotypier påvirker utfallet, må de altså prege politimannen uavhengig av egen rase. Forskning fra året før (Menifield m.fl.) konkluderte på samme måte.

Datagrunnlaget var her for svakt til å trekke sterke konklusjoner når det gjelder undergrupper, som skyting av ubevæpnede, og såkalt «selvmord via politi», altså de som søker døden i en konfrontasjon med politiet.

Mangelfullt datagrunnlag

Annen forskning konkluderer med at det er et diskriminerende element i skyting av ubevæpnede. Men denne forskningen fanger ikke opp utviklingen de siste årene. Fra 2013 har vi brukbar statistikk på dette gjennom Mapping Violence Project. Antallet ubevæpnede svarte drept av politiet er kraftig redusert, fra en topp på 78 i 2015 til 28 i 2018 og 2019. Det kan henge sammen med tiltak satt i verk etter stor oppmerksomhet rundt flere slike drap.

Forskningen gir altså ikke grunnlag for å slå fast at det foreligger en utbredt og systematisk forskjellsbehandling fra politiets side som fører til at svarte oftere drepes av dem, men dette kan heller ikke kategorisk avvises. Datagrunnlaget er fremdeles mangelfullt.

Oppdatert mandag 15. juni med denne setningen: FBIs statistikk viser antatte gjerningsmenn basert på politiets etterforskning. For domfelte har vi ikke nyere statistikk enn 2006, men den viser også at halvparten var svarte.

Twitter: @jasnoen

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Medierevisjonen
  2. Diskriminering
  3. Rasisme
  4. Statistikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Mye av politivolden i USA er fullt lovlig

  2. KOMMENTAR

    Opptrer politifolk i USA rasistisk? Til en viss grad, ser det ut til.

  3. KRONIKK

    Ender protestene med bare nok en rapport?

  4. KOMMENTAR

    Verdien av et velutdannet og ubevæpnet politi

  5. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 4. juni

  6. DEBATT

    Nytt lovforslag svekker elevenes læringsmiljø