Debatt

Forsvaret bør reparere skadene og gi Krigsskolen i gave til byen | Svein Solhjell

  • Svein Solhjell, siv.ing og styreleder i Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus

Her er rom nok til å finne mye interessant byhistorie. Om ekspertene bare får lete, skriver Svein Solhjell. Foto: Svein Solhjell

Forsvarsdepartementet vil kvitte seg med Krigsskolen. Skadene overlates til andre å reparere.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I 2012 oppdaget Forsvaret at bygget hadde fått betydelige skader. Dermed vil de selge den gården de en gang fikk i gave. Gaven var i nyoppusset stand, men Forsvaret vil nå ikke sette bygningen i samme, gode stand etter deres 200 års bruk. Gården skal visst avhendes med sine skader og manglende vedlikehold.
Krigsskolen i Tollbugata 10 er en helt spesiell gård fra Christian 4.s nye by. Rikets kansler, Jens Bjelke, fikk i 1624 tildelt en stor og flott tomt i det nyanlagte byområdet. Eiendommen lå helt ned mot strandkanten og med utsikt over mot det gamle Oslo. Der lå blant annet Hallvardskatedralen, som da fremdeles var i bruk.

Ingen vanlig bygård

Den steinrike Bjelke bygget ikke en vanlig bygård slik borgerne gjorde, men et
palé: et tilbaketrukket hovedhus med et dominerende tak og med to lave fløyer ut mot dagens Dronningens gate, den gang «Strandgaden». Mellom fløyene var det en mur mot gaten, med en inngangsportal, omtrent som på baroniet Rosendal i Hardanger.

En forplass, kanskje delvis som en hage, lå mellom fløyene på innsiden av muren. Her var husets hovedinngang, kanskje med en monumental trapp som det fremdeles finnes spor av. Omkring 1703 fikk hovedhuset sitt nåværende mansardtak og ble sannsynligvis samtidig påbygget til to fulle etasjer.

Om fløyene ble påbygget samtidig, eller om dette først ble gjort på midten av 1700-tallet, da interiøret ble modernisert til rokokkostil, er foreløpig usikkert. Men i alle fall ble muren med den gamle portalen mot gaten revet på midten av 1700-tallet, og forplassen ble fylt opp til hage. Hovedinngangen ble da lagt til gårdssiden, slik den fremdeles er.

En skattkiste for byhistorien

Så gamle hus har gjerne en mer komplisert bygningshistorie enn man vet fra skriftlige kilder. Riksantikvaren fikk nylig datert takverket til 1702-1703, mens alle eksperter hittil har ment at dette taket først ble reist 50 år senere. Hva mer kan man nå finne ut ved gode undersøkelser i forbindelse med en nødvendig istandsetting?

Som sagt er det under gresset i hagen tydelige spor etter det som kan ha vært en flott trapp opp til Bjelkes hovedinngang. Enda mer spennende ville det være om det under torven også finnes rester av en mulig portal. Da arkitekt Arneberg istandsatte Kjørbo i Bærum, fant han en flott peisomramming fra 1659 liggende i biter rundt omkring på eiendommen. Bitene ble limt sammen og peisen gjenoppsatt. Kanskje kan man finne en flott portal eller noe lignende i hagen i Tollbugata 10?

Nivået i hagen ligger i dag én til to meter over den gamle forplassens nivå, så her er rom nok til å finne mye interessant byhistorie. Om ekspertene bare får lete.

Ansvarsfraskrivelse

Det er helt håpløst at Forsvaret har påført Bjelkes palé store skader og slitasje som man nå prøver å overlate til andre å reparere. Riktignok hevdes det at bygningen har fått store setningsskader fordi den er så gammel, men det stemmer ikke sammenlignet med tilstanden til like gamle bygninger i samme kvartal.

En konsulent har dessuten hevdet at grunnvannstanden er senket med seks meter på grunn av tunnelene under byen. Men dette stemmer ikke med målinger foretatt i samme kvartal. Noe slikt ville dessuten vært en katastrofe for mange bygninger i Kvadraturen, ikke bare for Krigsskolen. Den ligger dessuten midt mellom tunnelene og ville ikke vært spesielt utsatt.

Forsvaret får gjøre opp for seg

I 1975 innredet Forsvaret hele kjelleren til «festlokale» ved å senke gulvene med mer enn en halv meter. Dette inngrepet kan ha bidratt mye til de omfattende setningsskadene. Forsvaret får nå ta ansvaret for å reparere fundamentet og rette opp mangelfullt vedlikehold.

Først deretter kan Forsvaret med god samvittighet gi gaven videre. Gjerne til en stiftelse, men i alle fall med en klausul om at dette historiske praktbygget skal være tilgjengelig for publikum.

Bjelkes palé, som de selv fikk fra Bernt Anker i 1802, kan bli Statens/Forsvarets gave til byen i forbindelse med byjubileet i 2024. Da er det 400 år siden Christiania ble grunnlagt etter at det gamle Oslo på østsiden av Bjørvika hadde brent for siste gang.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Krigsskolen
  2. Oppussing
  3. Oslo
  4. Forsvaret

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Meiner Aftenposten verkeleg at dette er irrelevant å spørje om?

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 25. juni

  3. DEBATT

    Kong Haakon valgte ikke selv å komme hjem 7. juni

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 23. juni

  5. DEBATT

    Brukerrommet held stengt uavhengig av pandemien

  6. DEBATT

    Kort sagt 2. juli