Debatt

Kort sagt, onsdag 22. januar

  • Debattredaksjonen

Forskningsfusk. Minnesmerke etter 22. juli. Skjermbruk hos barn. Russland, Georgia og Osse. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

NMBUs rektor må begrunne sitt standpunkt faglig

I Aftenposten 23. desember og 3. januar holder rektor Sjur Baardsen fast på at forskningsfusksaken ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er avsluttet. Men debatten om saken vil neppe ta slutt, ikke så lenge rektoratet fortsetter å fornekte et så åpenbart tilfelle av fusk.

Rektors to innlegg behandler fortsatt dette som en ren personalsak. Men som seriøst universitet, er NMBU nødt til å innrømme og rydde opp i dokumentert fusk ved egen institusjon.

Rektor skriver at Forskingsetisk utvalg «er NMBUs høyeste instans for slike saker». Men etter NMBUs etiske retningslinjer har rektor ansvaret for behandling av uredelighetssaker, de forskningsetiske komiteene gir bare råd. Og rektoratet har fått motstridende konklusjoner fra to forskningsetiske utvalg, i 2013 og 2018. De har selv valgt den ene, uten faglig begrunnelse.

Vi og andre kritikere har begrunnet vår konklusjon om forskningsfusk med basis i originaldata og andre dokumenterte fakta. Hvis rektoratet mener at konklusjonen om fusk ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort, må de kunne legge frem faglige argumenter, til åpen debatt. Det står om NMBUs renommé.

Tore Sivertsen, pensjonert førsteamanuensis, NMBU, Gjermund Gunnes, professor, NMBU, Per Einar Granum, professor


Tankar om minnesmerke etter 22. juli

Planane om eit minnesmerke inne på land etter utøyatragedien har ført til mykje strid, og tek vel etter kvart til å verta dyre.

Mislukka grunnerverv på ein odde i Tyrifjorden. Svensk kunst er innkjøpt og vraka. Søksmål med advokat- og rettsutgifter. Utarbeiding av nye planar for eit minnesmerke ved kaia. Utgifter til regulering for dei nye planane, og parkeringsplassen i nærleiken. Uenigheit om plassering høgare opp, som nokre kallar utsikta og andre kallar ein rasteplass. Og enno er ein ikkje i mål.

Ein kan ottast at det vert nye rundar i retten om dei siste planane. Framleis er det uvisst kvar og når ein får sett spaden i jorda. Kanskje ein kunne vera nøgde med det minnesmerket som er sett opp på Utøya og det i Oslo for å minnast alle dei som så brutalt vart drepne? Då ville ein etter kvart kunne gløyme all usemje og strid om minnesmerket.

Sverre Thune, pensjonert høyesterettsadvokat


Øker skjermbruk hos barn virkelig risikoen for språkvansker?

Når en nyhetsartikkel viser til forskning publisert i akademiske tidsskrift, kan man som leser raskt tenke at «dette må være sant». Det er ikke alltid tilfellet.

Et slikt eksempel er artikkelen i Aftenposten om en fransk studie som fant at barn som brukte skjerm på morgenen hadde økt risiko for språkvansker.

Jeg har ingen ekspertise i skjermbruk hos barn, derimot har jeg en interesse for studiedesign. Så jeg hentet frem skolefransken – samt Google Translate – og leste studien.

Noen elementer som burde blitt nærmere adressert:

1. I studien innhentet de informasjon om eksponering (skjermbruk) etter at utfallet (språkvansker) var kjent.

Dette kan føre til at utfallet påvirker eksponeringen, slik som erindringsskjevhet.

2. Det var mer enn dobbelt så vanlig at foreldre av barn uten språkvansker hadde høyere utdanning sammenlignet med foreldre av barn med språkvansker.

Slik ubalanse kan gi konfundering, hvor sammenhengen mellom eksponering og utfall forklares av en tredje faktor (utdanningsnivå). Man vil ikke klare å kontrollere for all konfundering i statistiske analyser.

3. Forfatterne fant at skjermbruk om morgenen – men ikke formiddagen, ettermiddagen, kvelden, osv. – hang sammen med språkvansker. Av de 21 hovedanalysene som ble gjort ville man ved en ren tilfeldighet forvente at én var «statistisk signifikant». De fant to.

Det mulig at skjermbruk øker risikoen for språkvansker. Poenget mitt er at når man beskriver studier innenfor helse, så er det viktig at man ikke kun presenterer konklusjonen i artikkelen, men kritisk vurderer innholdet også. Om det så betyr at man må sitte en time i Google Translate.

Tormod Rogne, lege, postdoktor, Geminisenter for sepsisforskning, Institutt for sirkulasjon og billeddiagnostikk, NTNU


Russlands veto rammet Osses virksomhet i hele Georgia

Arne Treholt og Glenn Diesen viser i sitt nye innlegg til at Russland skal ha akseptert å trekke ut sine «fredsbevarende» (mine anførselstegn) styrker fra Georgia på Osse-møtet i 1999. Det må ha vært det samme møtet som fastslo alle medlemslands rett til å velge sin sikkerhetspolitiske tilknytning. President Jeltsin aksepterte dette, hans etterfølger Putin gjorde det bare til å begynne med. Dette resultatet av møtet er nedfelt i kommunikeet, som er det autoritative dokumentet Russlands senere opptreden må bli målt mot.

Putin-Russlands reelle holdning til forpliktelser i Osse skulle snart bli klar. Allerede i 2002 avslo Putin å fornye mandatet for Osses støttegruppe i Tsjetsjenia. Den samme holdningen viste seg i etterspillet til krigen i Georgia i 2008. Først ble det ble bråstopp for organisasjonens rolle i Sør-Ossetia. Dernest nedla Russland i Sikkerhetsrådet veto mot fortsettelse av FNs tilsvarende rolle i Abkhasia. Og snart rammet det samme russiske vetoet Osses virksomhet i hele Georgia.

Resultatet er at det ikke lenger er noen form for internasjonal observasjon av hva som foregår i Sør-Ossetia og Abkhasia. Handlinger er viktigere enn ord.

Jon Ramberg, pensjonist, ambassadør til Georgia 2007–10

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Georgia
  3. Tsjetsjenia
  4. Arne Treholt
  5. OSSE

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 27. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 26. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 25. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november